Vi liker hverandre men har ulike livssyn, har dere gode råd?

Jente, 14

Heiii. så jeg (ortodox) og kjæresten min (Jehovah vitne)---du er sikkert alerede skeptisk på dette men hør hær. da jeg møtte han så ble vi så gode venner og vi har vert det lenge før vi ble mere en det. For han hadde samme humor, samme musikksmak ingen andre hadde, filmsmak, meninger. og jeg låver deg det var 1-1000 sjanse å finne noen så perfekt som han. men alt og alle sier oss det er umulig. men jeg elsker han sø høyt. og vi har bestemt oss om å holde det hemmelig siden moren hans (sterk Jehovahs vitne) er sikkert imot oss sammen. jeg har ikke møtt foreldrene hannes men de er skilt. faren bryr seg ikke sterkt men jeg vill bare virke som en hyggelig person. siden da han var sammen med exen sin og moren fant ut ble hun sykt sur og han ble nødt til å lese en bok på 300 sider ca om hvorfor sex var dårlig for barn selv om det ikke var noe sexuelt på gang. jeg har stor respekt for moren hans og han. hva skal jeg gjøre. han betyr alt for meg. han er det beste som har hendt meg.

Svar

Hei.

Så flott at du skriver til oss.

Så utrolig fint å lese om deres kjærlighet for hverandre. Kjærligheten er utrolig vakker men den kan også bli utfordrende når egen eller andres tro og overbevisninger er til hinder for kjærligheten.

Det er ganske så leit å tenke på egentlig.

Jeg skjønner at du føler deg usikker og at dette kan virke umulig for dere nå men som regel er de fleste foreldre så glad i barna sine at de ønsker å se dem lykkelige.

Ro det hele ned, vær venner og bruk tid sammen. Omtal hverandre hjemme og la foreldrene deres bli kjent med dere. Jo bedre man kjenner hverandre jo lettere er det å akseptere ulikhetene. Ofte så trenger man å erfare det som er fremmed. Når man blir kjent så er det ikke så skummelt eller truende lenger. Slik er det normalt sett iallfall.

De voksne har mange salgs forestillinger og ønsker for barnas fremtid. De mener det som regel alltid veldig godt ut ifra sitt perspektiv. Som regel blir det ikke slik foreldrene vil. Det er jo barna selv som skal ta valg som føles rette for sitt liv.

I Norge bestemmer vi selv hvem vi vil være sammen med og foreldrene står ved siden av og støtter og veileder til det beste for barna. Foreldre har rett til å si meningene sine men de kan ikke tvinge barna.

Nyt hverandre selskap og fokuser på å bruke god tid på å utvikle vennskapet dere har først og fremst. Jo mer dere henger sammen jo enklere tipper jeg det vil bli for foreldrene deres å godta dere til tross for ulikhetene.

Vær åpen og vis respekt for foreldrene deres, samarbeid er alltid et pluss.

Tiden vil helt sikkert være til hjelp for dere :)