Er det veldig rart å ha tics?

Jeg har Tics og jeg er på bup noen ganger pga det og misofoni. Jeg er ikke så glad i å snakke om meg selv med andre(spesielt ikke sånne ting som jeg snakker om der). Jeg har fortalt og prøvd å forklarte de fleste ticsene mine, men ikke alle, og nesten alle ticsene prøver jeg å undertrykke også på bup siden grimasene er så rare og noen av lydene er høye og jeg vil ikke at noen skal se eller høre dem, selv om jeg vet at behandleren min bare skal hjelpe meg. Jeg har også en Tics hvor jeg på en måte presser ut rompehullet og tissen, men jeg tør ikke å fortelle det til noen fordi jeg vet ikke om det er normalt og jeg synes det er veldig flaut å si det til behandleren min. Jeg har hele tiden bare sagt at jeg ikke vet helt hva jeg gjør. Er det viktig at jeg forteller behandleren min om akkurat denne ticsen eller holder det med de andre? Og er dette en veldig rar eller vanlig Tics å ha?