Kan dere forklare hva dere tror problemet kan vær?

Hei,

Uten at jeg skal stille noen diagnose her, så høres det ut som det du opplever er tics.

Tics er plutselige bevegelser, rykninger i kroppen eller lyder som kan virke meningsløse som overdreven blunking, kast på hodet og lignende. Av og til er det mer sammensatte som feks. å ta på ting, lukte på hendene sine.

Mange barn og unge har tics i en avgrenset periode og vi ser ofte at tics kan komme eller øke i omfang i mer stressende perioder.

Årsaken til tics er noe ukjent, men man har sett at det er familiær opphopning. Dersom det forekommer tics i familien, øker sjansen for at barnet også får tics.

Dersom du opplever dette veldig plagsomt ville jeg snakket med fastlegen din om dette.

Det finnes også noen ting du kan prøve og se om hjelper.

1. Competing responses: Denne behandlingsmetoden går ut på at man bytter ut ticsene med andre bevegelser eller lyder når man kjenner at ticsene kommer. Feks. Når du kjenner tranger til å klappe kan du heller ta hendene fra hverandre.

2. Habit reversal training (HTR): Denne metoden går ut på at man holder tilbake ticsene helt til trangen gir seg. Altså når du kjenner du må klappe så forsøker du så godt du kan å la være å klappe helt til trangen gir seg.

Ved begge metodene er det imidlertid en forutsetning at du kjenner når ticsene er på vei til å komme, men basert på det du skriver så høres det sånn ut.

Selv om tics er ufrivillige bevegelser så er det allikevel en del som beskriver at de opplever en viss form for kontroll slik, du gjør. Det er viktig du at du vet at det er veldig mange som i løpet av livet opplever tics og dette ikke er noe å skamme seg over. Jeg tror nesten det vil være godt for deg å få snakket ut om dette til dine nærmeste nettopp fordi du kanskje da stresser mindre rundt dette som igjen kanskje vil føre til mindre tics. Stress er ofte en utløsende og opprettholdende faktor når det kommer til tics.

Med vennlig hilsen psykolog