Hva kan jeg gjøre for å håndtere disse rykningene i ferien?
Jente, 15
Jeg har hatt små bevegelser siden jeg var barn (trekking i skulder, risting på hodet) som jeg følte jeg 'måtte' gjøre, men som ingen merket- bortsett fra en på BUP, men ble aldri noe av det siden jeg bare sa nei. Etter at jeg fortalte om noen ting i fjor og politietterforskning startet, har dette eskalert og har fått kraftige nakke-rykk som gjør meg fysisk sår og vond. I tillegg har jeg fått min første lyd(plystring), som jeg tror jeg 'plukket opp' fra en venn. Jeg merker at plystringen avløser nakke-rykkene; hvis jeg holder igjen nakken, kommer plystringen, og omvendt. Det blir verre av kulde, tretthet og når jeg ser vennen min med tics eller snakker om rykningene. Jeg kan undertrykke det en stund, men da eksploderer det etterpå. Nå er jeg på hytta med familien og prøver å skjule alt, noe som gjør det enda verre. Jeg er helt utslitt og sår i nakken. Hva kan jeg gjøre for å håndtere dette nå i ferien, og hvem kan hjelpe meg med en ordentlig utredning når jeg kommer hjem?
Svar
Hei,
Så fint at du tar kontakt med oss i ung.
Tics er ufrivillige bevegelser eller lyder. Ufrivillige lyder kalles verbale tics og ufrivillige bevegelser kalles motoriske tics. Eks. på verbale tics kan være alt fra plystring, kremtlyder til ord og setninger som man gjentar hyppig. Eks. på motoriske tics kan være blunking, risting på hodet, skuldertrekninger og andre rykninger. Hos noen er det forbigående tics, som krever lite tiltak/behandling. For andre varer de over tid og kan skape store vansker.
Mange opplever også at ticsene skifter form. Det vil si at ticsene byttes ut med andre/nye tics. Tics kan være veldig energitappende og ta mye fokus. De kan også bli såpass hyppige at de skaper sårhet i muskler og ledd. Da det være aktuelt å ta kontakt med psykomotorisk fysioterapeut for hjelp omkring dette.
I perioder med mye stress blir gjerne ticsene hyppigere og mer intense. De aller fleste som har tics forteller at like før ticsene kommer så kjenner de en kriblende følelse i kroppen som ikke stopper før ticsene er ute.
Mange klarer å få en viss kontroll over ticsene sine, slik du beskriver. Det å klare å holde tilbake har ofte en kostnad i form av at man får en stor trang til å ticse mye i etterkant.
Nå i påsken når du er sammen med mange over tid og undertrykker ticsene dine mye vil jeg virkelig anbefale deg å fortelle de andre om dette. Forklar de hvordan du har det og hvordan ticsene fungerer hos deg. Det å fortelle om dette tror jeg vil gjøre at du slapper mer av som igjen vil gjøre at du ticser mindre. Det å klare å stresse mindre vil ofte være veldig hjelpsomt. Avspenningsøvelser kan også hjelpe deg med å slappe mer av i kroppen din. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt.
Prosessen med en utredning starter hos fastlegen. Der er det viktig at du forteller hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan dette påvirker deg i hverdagen din.
Fastlegen har mulighet til å henvis deg videre til BUP for utredning og behandling. Utredningen vil primært bestå av samtaler med deg og kartleggingsskjemaer. Dersom det settes en eller flere diagnoser blir behandling aktuelt og det finnes behandling for tics.
Bestill deg en time hos fastlegen. Da er du igang med prosessen.
Jeg legger ved en artikkel som jeg anbefaler deg å lese.
Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.
Med vennlig hilsen psykolog
Besvart: 29.3.2026
Oppdatert: 29.3.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål