Har slitt med tics i flere år og det sliter meg helt ut!

Hei,

Dette høres veldig slitsomt ut for deg og jeg skjønner at du er fortvilet.

Tics er ufrivillige bevegelser eller lyder. Ufrivillige lyder kalles verbale tics og ufrivillige bevegelser kalles motoriske tics. Eks. på verbale tics kan være alt fra kremtlyder til ord og setninger som man gjentar hyppig. Eks. på motoriske tics kan være blunking, kast med hodet og skuldertrekninger. Hos noen er det forbigående tics, som krever lite tiltak/behandling. For andre varer de over tid og kan skape store vansker - Slik jeg opplever at det gjør for deg.

Mange opplever også at ticsene skifter form. Det vil si at ticsene byttes ut med andre/nye tics. Tics kan være veldig energitappende og ta mye fokus. De kan også bli såpass hyppige at de skaper sårhet i muskler og ledd. Psykomotorisk fysioterapi har ofte god effekt og kan være lurt dersom du opplever smerter i hode/nakke området.

I perioder med mye stress blir gjerne ticsene hyppigere og mer intense. De aller fleste som har tics forteller at like før ticsene kommer så kjenner man en kriblende følelse i kroppen som ikke stopper før ticsene er ute.

Det å holde tilbake tics, slik du beskriver at du gjør på skolen, er veldig slitsomt og ofte bruker man masse energi på å klare dette. For mange fører dette til at man blir fryktelig sliten når man kommer hjem og at ticsene har «hopet seg opp» slik at man ticser svært mye en periode etterpå for å få det ut. Det å holde tilbake tics gjør også at man får mindre overskudd til andre ting og går ofte på bekostning av oppmerksomhet og konsentrasjon på ting som er viktig, og vil dermed også påvirke faglig prestasjoner.

Tics har som sagt en tendens til å øke under stress. Det kan derfor være lurt å bli bevisst på hvilke situasjoner som skaper stress for deg og øve på noen strategier som kan hjelpe deg med å redusere stress og tics når det oppstår. Pusteøvelser og avspenningsøvelser kan være fine øvelser å bruke her. Hvis du trykker her får du tilgang til mange fine øvelser som kanskje kan hjelpe deg litt. Hensikten er å dempe stress i situasjoner som forbindes med mange og intense tics. Dvs. å begrense til et minimum hvor sterkt du påvirkes av tics i vanskelige situasjoner.

Du plages mye med dette og jeg synes det blir viktig for deg å få en vurdering. Jeg anbefaler deg å ta kontakt med fastlegen din som kan henvise deg videre til BUP for utredning og behandling ved behov. Dersom foreldre dine ikke støtter dette kan du ta kontakt på egenhånd. Du er over 16 år og derfor helserettslig myndig. Det vil si at du har mye mer du skulle sagt med tanke på egen helse og helsehjelp.

Førstevalg for behandling er som regel tics-kontrollerende trening og går ut på at man forøker å snu vaner ved at man holder tilbake ticsene helt til trangen gir seg. En annen metode er noe som kalles for competeting responsessom går ut på at man forsøker å erstattet ticsene med andre bevegelser når man kjenner at ticsene kommer. Feks. istedenfor å kaste på hodet kan du forsøke å lage sirkulære bevegelser eller noe annet.

Det er mange som opplever å ha tics. Det er ingen ting å skamme seg over og det er ikke noe du kan noe for. Det er også veldig ugreit at du blir ertet for dette hjemme. Det er viktig at søsknene dine også får en bedre forståelse for det du opplever. Skolen må også forstå hvordan dette er for deg og det er helt greit for deg å si at du har tics selv om du foreløpig ikke har vært til utredning eller fått en formell diagnose. Snakk med læreren din og fortell hvordan ticsene dine pårviker skolehverdagen din og prøv å kom frem til noen løsninger som kan bidra til at det blir bedre.

Jeg legger ved en artikkel om tics og Tourettes som jeg anbefaler deg å lese.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog