Tenker folk innenfor helse mye på pasientene sine?

Jente, 16

Om folk innenfor helse pleier å tenke på pasientene sine, nåværende og tidligere? Jeg har veldig lyst å jobbe innenfor helse, noe innenfor psykiatrien med barn og ungdom, men også gjerne på sykehus eller institusjoner. Vet ikke helt enda, men dere forstår. Har slitt lenge med psykisk helse og jeg er redd for at det kan hindre meg på en eller annen måte når jeg skal jobbe. Jeg har i lang tid blitt veldig fort "attached" til folk som jeg føler meg trygg på, det var mest læreren min, men det har også vært andre voksne på bup/sykehus osv. Det er ikke sånn at jeg er gal etter dem, mener ikke attached sånn, men bare at jeg tenker veldig mye på dem og er bare dem jeg er trygge på, til og med når jeg ikke klarer å si noe som helst pga angsten. Føler at hvis jeg jobber med det jeg snakket om, at jeg er redd for at jeg vil tenke mye på og bekymre meg for pasienter osv. Kan d skje? Har også alltid følt meg rar for at jeg tenker så mye på de voksne, både på godt og vondt, i så lang tid etterpå

Hei,

Jeg synes det er fint at du ønsker å jobbe innenfor helse og helst med psykisk helse. Det er det behov for.

Ofte kan det være en fordel at du har erfaring selv og kan dra nytte av den erfaringen for å hjelpe andre.

Vi som jobber med å hjelpe andre som sliter med sin psykiske helse er bare mennesker og kan selvsagt bli ekstra bekymret for de vi skal hjelpe. Det er bra å ha mye empati for de du skal hjelpe.

Når man har jobbet en stund, så lærer man seg å skille mellom jobb og hverdag og tar i mindre grad med seg jobben hjem. Det er viktig, ellers kan man bli spist opp selv.

Når du blir litt eldre, får deg en utdanning innenfor helse, så vil ting falle mer på plass for deg.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 22.9.2026