Hvilket kjønn liker jeg egentlig og må man definere seg selv etter det?

Hei.

Så fint at du skriver til oss nå som du er så uskikker. Det å være usikker på hvilket kjønn man egentlig liker er frustrerende for mange, men det kan også være fint da man får kjenne litt på ulike følelser som til slutt vil gi et svar for mange.

Det du tenker er tanker som mange i din alder tenker på. Det gir deg gode følelser og det gir deg vanskelige følelser. Det å tenke at du kan ha vært sammen med dine venninner er kanskje ikke det som gir deg det rette svar. Det er nok de færreste som kunne tenke seg det uansett legning. Du kan ha gode følelser uten å være forelsket og kjenne på sommerfugler i magen hver gang du ser kjendiser av samme kjønn som deg. Du kan også oppleve at fra nå så får du sommerfugler i magen når du møter andre du ikke kjenner. Du vet at følelser kan man ikke styre, så det er derfor fint om du bruker tid på å kjenne etter.

Mange finner ut av sin egen seksuelle legning i ungdomstida. Noen vet allerede når de er veldig unge, andre bruker lenger tid. Det finnes ingen fasit på når det er riktig å komme ut av skapet, eller fasit på hvor gammel du må være for å selv vite hvordan du definerer din legning.

Det er også mange som opplever at de er skeive på ulike måter gjennom livet. En del finner ut at de bare forelsker seg i mennesker av samme kjønn (homofil og lesbisk), mens andre forelsker seg i begge kjønn (bifil), eller tenker at kjønn ikke spiller noen rolle i det hele tatt (panfil). Andre igjen tiltrekkes ikke av noen og er aseksuelle. Her finnes det ingen fasit.

Som du ser så er du helt i starten av en ungdomstid som vil bestå av nysgjerrighet, prøving og feiling. Det å være forelsket er likt uansett hvilket kjønn du liker. Men, mange kan kjenne på at det er vanskelig å snakke med andre om det å være "annerledes" fordi de er usikre på hvordan andre skal reagere. Dette er veldig trist og har nok ført til at mange ikke tør å fortelle hvem de egentlig tiltrekkes av.

Du er i en alder der det er normalt at ungdommer skal prøve å være lik alle andre for å bli akseptert. Det å skille seg ut fra mengden, kan medføre en fare for utestenging og det er jo ikke en bra følelse. Du trenger kanskje bare litt mer tid på å bli trygg på de du har rundt deg og kjenne etter i ditt tempo når det vil føles riktig for deg å vise andre hvem du føler hva for. Selv om det ikke skjer i dag, i år eller de neste årene, så er det helt ok. Mens du venter så tren deg selv på å snakke dine egne negative tanker ned ved å snu dem til noe positivt. Husk at en tanke er ingen sannhet, det er bare din tolkning av situasjonen. Hvis du leter etter at andre skal være negative så vil du også se at de er det, uten at de egentlig er det. Øv deg derfor på å vokse i deg selv, så vil du kjenne det når tiden er moden for deg å stå fram.

Kjenn litt på hva du selv tenker om dette og snakk gjerne med noen om dine tanker. Helsesykepleier på skolen kan kanskje være en du kan dele dette med?

Legger ved noen artikler du kan lese.

Ønsker deg en fin ungdomstid og håper at svaret var til hjelp f or deg.

Vennlig hilsen

Helsesykepleier

I samarbeid med ung.no.