Har moren min rett til å flytte meg ut av hjemmet eks. i fosterhjem?

Hei! Så leit å høre at du har det sånn hjemme.

Det er foreldrenes ansvar å gi barna sine god omsorg. Hvis foreldrene ikke strekker til, kan barnevernet hjelpe med å sørge for at barn og ungdom får den omsorgen, tryggheten og muligheten til utvikling som de har krav på.

Hvis foreldrene selv innser at det beste for barnet er å flytte ut av hjemmet en periode, og barnevernet er enig i dette, kan barneverntjenesten tilby en plassering i fosterhjem eller institusjon som et hjelpetiltak. Dette forutsetter at foreldrene samtykker til at barnet flytter.

Ofte vil det at en forelder selv ønsker at barnet skal flytte fra hjemmet, bety at forelderen ikke makter å skape tilfredsstillende omsorgsforhold for barnet i hjemmet. Et barn skal normalt ikke måtte oppleve å være "minst mulig til bry", for å øke sjansene for å få lov til å bo hjemme hos foreldrene sine. En slik situasjon er i seg selv egnet til å skape en skadelig situasjon for barnet/ungdommen.

Dersom barnevernet etter å ha blitt kjent med din sak, vurderer at det er behov for å sette inn hjelpetiltak i hjemmet, kan relevante tiltak være å gi din mor råd og veiledning og evt. finne ut hvorfor hun fremstår så emosjonelt avvisende mot deg. Dersom hjemmesituasjonen ikke kan forbedres med slike hjelpetiltak som råd, veiledning eller terapi, kan det være nødvendig at barnevernet overtar omsorgen for deg. Det at moren din ikke har noe ønske om å forbedre omsorgssituasjonen for deg ved å ta i mot hjelpetiltak, og fortsatt er bestemt på at hun ønsker at du skal flytte, er egnet til å begrunne at barnevernet overtar omsorgen for deg. En omsorgsovertakelse kan bare skje dersom det ikke kan skapes tilfredsstillende forhold for deg med mindre inngripende tiltak, og det er nødvendig ut fra din situasjon. Dette står i barnevernloven § 5-1.

Ettersom du er 16 år gammel, skal barnevernet legge stor vekt på hva du selv mener og ønsker om for eksempel hvor du vil bo. Barnevernet plikter å vektlegge dine meninger etter barnevernsloven § 1-4, i samsvar med din alder og modenhet.

Jeg vil anbefale deg å snakke med en voksen som du stoler på om dette, som for eksempel en lærer, helsesykepleier eller andre. Hvis du ikke føler at du har noen voksne som du kan snakke om dette med, kan du enten ta kontakt med barnevernvakten eller alarmtelefonen for barn og unge på telefonnummer 116 111. Du kan også chatte med dem helt anonymt. Du kan også kontakte barneverntjenesten selv. Du finner barneverntjenestens kontaktinformasjon ved å søke på din kommune via denne siden.

Ønsker deg lykke til.

Hilsen juristen, ung.no