Jeg skraper ansiktet mitt hver gang jeg blir sint, hvordan stoppe det?

Jente, 13

Hei, jeg er en jente på 13 år og har for ca et halvt år siden blitt diagnosert med ADHD. Jeg har alltid vist at det va noe galt med meg, så det var egentlig ikke så uforventet. Men jeg har også alltid slitt mye med sinne og aggrisjon. Når jeg var midre pleide jeg og ødelgge ting, kaste ting og rive sunn mye. En gang knuste jeg et vindu, men det var jo ikke meningen. Det skjer som oftest når jeg krangler med familien min. Men i de siste 2 årene har det ikke vært så mye av ødlegging osv. Men nå begynner det igjen, for ikke lenge siden slo jeg mammaen min og knakk en stol fordi jeg ble så sint. Jeg er redd for og ødlegge mer så jeg skraper ansiktet mitt hver gang jeg blir sint, og det blir merker etterpå. Hvorfor gjør jeg det? Er det en type selvskading? Fordi jeg tar hendene mine og river de ned ansiktet så jeg får sår og kloremerker for å roe meg selv ned. Finnes det noe slags hjelp jeg kan få for å stoppe? Og er sinne problemer en diagnose?Og hva skal jeg gjøre for å stoppe det?!?!

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Jeg forstår at du ønsker å få teknikker og hjelp sånn at du ikke blir så sint og mister kontrollen.

Når vi mennesker "aktiveres" sterkt følelsesmessig, spesielt følelsene sinne og frykt, skjer det noe i hjernen; Kontakten mellom "tenkehjernen" og "følehjernen" kobles ut for at vi skal kunne kjempe eller flykte.

(Dette er nyttig for overlevelse i et farlig miljø og har sikret overlevelse, men for oss i dag, i Norge, er det ikke spesielt nyttig.)

Det kan ta fra noen få minutter opp til en halv time, før kontakten med tenkehjernen er gjenopprettet og vi klarer å tenke fornuftig og logisk (og dermed regulere følelsene bedre).

Det er mange, spesielt ungdommer, som sliter med sinne (og frykt/angst), nettopp fordi de ikke har lært teknikker enda for å regulere ned sterke følelser.

Det trenger ikke å ha noe med ADHD å gjøre, selv om mange ønsker å legge det på en diagnose.

Følelsen sinne maskerer ofte andre følelser. Du skriver at du blir spesielt sinna når du krangler med foreldrene/familien. Kanskje det egentlig er lei deg du er mest av alt?

Bruk det i stedet. Lei deg.

Snakk med dine foreldre i fredstid og fortell at du blir lei deg når...(det og det skjer/når de sier det og det...). Våg å være sårbar og ydmyk, da er det lettere å møte andres følelser. Snakk om dine følelser og det vil selvsagt være til stor hjelp om foreldrene dine også kan snakke ut i fra sine følelser (uten anklagelser!).

Legg inn en pause mellom impuls og handling: Når du kjenner neste gang at du blir ordentlig sinna og "rullgardinen går ned", ta deg en timeout på en halv time; løp en tur rundt huset, ta oppvasken, gjør noe aktivt før du ødelegger noe, klorer deg selv eller sier noe du kan angre på.

Vis gjerne foreldrene dine dette innlegget, både ditt innlegg og mitt svar, som et utgangspunkt for å få det litt bedre i hjemmet.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 2.2.2024