Klarer ikke kontrollere meg selv, er det noe galt med meg?

Jente, 18

Hei for 1 år siden fikk jeg cøliaki påvist. Etter det har jeg selfølgelig spist glutenfritt. Men hjemme er det veldig vanskelig. Har en storebror som er 21 år gammel og har ingen respekt for min cøliaki. Mamma forteller han hvor farlig og dårlig jeg kan bli men det nytter ikke. Ved flere anledninger har han smittet maten og jeg har blitt så sint at jeg har funnet på å kaste glass i bakken, hevet mat i bakken, jeg skriker jeg blir skikkelig forbanna, eller låser meg inn på rommet mitt og blir der i flere timer. Jeg klarer ikke å kontrollere følelsene mine, jeg blir så utrolig lei meg av å se hvor lite respekt han har. I tillegg har jeg så sykt sinne problemer at jeg ikke klarer dette mer. I dag hadde vi en episode når vi skulle spise middag og det endt med at broren min gikk på angrep på meg. Jeg føler jeg har ingen å snakke med. Moten min sier at jeg og broren min må skjerpe oss men jeg klarer ikke å kontrollere meg selv og begynner å lure om det er noe gale med meg, kan jeg ha adhd?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Det er ikke noe galt med deg!

Jeg forstår at det er irriterende for deg når din bror ikke tar hensyn til at du har cøliaki, og slitsomt for deg å bli så sint!

Når vi mennesker "aktiveres" sterkt følelsesmessig, spesielt følelsene sinne og frykt, skjer det noe i hjernen; Kontakten mellom "tenkehjernen" og "følehjernen" kobles ut for at vi skal kunne kjempe eller flykte.

Dette var nyttig i steinalderen, men ikke i dag.

Det kan ta fra noen få minutter opp til en halv time, før koblingen er god igjen og vi klarer å tenke fornuftig og logisk (og dermed regulere følelsene bedre).

Det er mange, spesielt ungdommer, som sliter med sinne (og frykt/angst), nettopp fordi de ikke har lært teknikker enda for å regulere ned sterke følelser.

Det trenger ikke å ha noe med ADHD å gjøre, selv om mange ønsker å legge det på en diagnose.

Følelsen sinne maskerer ofte andre følelser. Du skriver at du blir utrolig lei deg av å se hvor lite respekt broren din har. Kanskje det egentlig er lei deg du er mest av alt?

Bruk det i stedet. Lei deg.

Snakk med din bror i fredstid og fortell at du blir lei deg. Våg å være sårbar og ydmyk, da er det lettere å møte andres følelser. Kanskje det skjer noe i hans liv som gjør at han gjør det han gjør? Vær nysgjerrig og interessert i han!

Legg inn en pause mellom impuls og handling: Når du kjenner neste gang at du blir ordentlig sinna og "rullgardinen går ned", ta deg en timeout på en halv time; løp en tur rundt huset, ta oppvasken, gjør noe aktivt før du foretar deg noe eller sier noe du kan angre på.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 23.6.2023