Jeg har ekstreme sinneproblemer

Jente, 19

eg hr exstreme sinne problemer, når eg blir sint over noe så lite som om noen har tatt maten min feks. sier jeg de styggeste ordene til broren min (som ofte tar ting m uhell/tror d er felles) jeg blir så sint d går ut over hele familien, eg kaster ting & knuser ting, angrer altid ver gang å vil bare ta live mitt for at de skal slippe meg å disse anfallene d skjer 1-3 ganger i uka store og små. har velig lyst til å flytte ut jeg er lærling tjener 14k i månden og har spart opp 100k til nå jeg kunne leid men øsnker ikke det pga det er dyrt men lurer på om det er en ordning meg nav elns og om dette er en god nokk grun til å få d dekket. eg vil virkelig slippe å bli så sint dette skjer aldri m venner eller jobb kun hjemme. tror jeg trenger tid for meg selv å la dem slippe. nå når ett angall har skjedd klarer jeg ikke tebke noen annet en at jeg er probleme å vil forsvinne. er skjenerlt et dårlig mennekse som har gjort å gjør mye slemme ting, har venner og normal familie derfor eg blir proble

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du skriver til oss om dine sinneproblemer.

Jeg skjønner at det skaper mye problemer for deg og gir deg mye skyldfølelse. Det fortjener du virkelig ikke!

Jeg vet ikke om dette gjelder for deg, men mange av de som sliter med sinne, har fått lite hjelp av sine foreldre i oppveksten med det å forholde seg til følelser, sette ord på følelser og bli møtt på følelser.

Så når mange andre følelser ikke er så lett tilgjengelig, så kommer sinne og irritasjon sterkere til uttrykk.

Men det kan læres. Det er viktig å få hjelp til å forholde det til andre følelser enn sinne.

Jeg tror ikke noe på at du egentlig er et dårlig menneske. Du bryr deg åpenbart mye om din familie og er opptatt av å ivareta andre. Du er ikke problemet. Du har bare (antagelig) ikke lært hvordan du skal "være i" og forholde deg til hele spekteret av følelser.

Jeg mistenker at det ligger mye andre følelser "bak" sinnet ditt. Kanskje lei deg, trist, håpløshet, maktesløshet, frustrasjon, misunnelse, savn, fortvilelse, følelse av urettferdighet...

Neste gang du blir sint, prøv å kjenn etter om du kan sette ord på hva det er du blir så sint for. Si heller "jeg blir frustrert når du tar maten min, kanskje du ikke visste at den var min? Hva var grunne til at du gjorde det?"

Hvis rullgardinen går ned og du ikke har tilgang til "tenkehjernen", gi deg selv en time-out på 5-25 minutter, eller til sinnet har roet seg.

En liten kjertel i hjernen blir aktivert når vi blir veldig sinte (eller veldig redde) og den er så kraftig at den delen av hjernen som vi kaller "tenkehjernen", som tenker fornuft og logikk, den kobler helt ut. (Den egenskapen var nyttig når vi måtte handle raskt for å unngå farer. Men siden det er få farer i omgivelsene nå, så er den til liten nytte).

Vi må derfor gi hjernen tid til å koble på tenkehjernen. Du må derfor øve deg på å vente når det brenner som verst, forsøke å legge fornuftige tanker mellom impuls og handling. Det er vanskelig men det går hvis du øver deg og finner teknikker som passer for deg. Noen begynner å telle bakover fra 1000 (da må man jo tenke litt) mens andre går en rask runde rundt huset. Du må finne noe som gir deg en timeout på et kritisk tidspunkt, helst litt før det begynner å brenne.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.6.2023