Jeg tror at jeg har sinneproblemer.

Jente, 13

(jeg fant ikke et helt passende tema så jeg bare tok vennskap) hei jeg tror at jeg har sinneproblemer og har søkt opp kjennetegn, og litt av det stemmer. jeg blir irritert veldig fort men klarer og kontrollere det ganske bra. men det stopper fortsatt ikke hvor irritert jeg blir. noen ganger slår jeg også broren min (ikke så veldig hardt) og rett etter det blir jeg veldig lei meg. jeg syntes det er veldig vanskelig fordi selv om jeg klarer å kontrollere det gråter jeg nesten hver dag på grunn av noe irriterende som har skjedd eller fordi jeg har gjort noe dumt. mamma og pappa blir sinna på meg fordi jeg er så vrang og på skolen blir jeg fort irritert på de i klassen. jeg har lyst til å fortelle læreren min og foreldrene mine det men jeg vet ikke hvordan, derfor søker jeg hjelp

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Takk for at du skriver til oss om dette.

Tenårene er vanskelig og stressende for mange. Hjernen er i stor endring og det er kroppen også. Veldig mange skriver til oss om humørsvingninger, stress og sinne.

Du trenger ikke være så streng mot deg selv, for det er ikke din skyld. Du ønsker ikke å være lettirritert og sint. Men det er helt normalt for mange ungdommer.

Vi har en liten kjertel i hjernen som blir aktivert når vi blir veldig sinte (eller veldig redde) og den er så kraftig at den delen av hjernen som vi kaller "tenkehjernen", som tenker fornuftig, den kobler helt ut. Da har vi mindre kontroll på hva vi gjør!

Du må derfor gi hjernen tid til å koble på tenkehjernen. Øv deg på å vente når det brenner som verst, forsøk å ta en timeout før du kjenner at du kan bli irritert. Det er vanskelig men det går hvis du øver deg og finner teknikker som passer for deg. Noen begynner å telle bakover fra 1000 (da må man jo tenke litt) mens andre går en rask runde rundt huset.

Det kan ofte være slik, at de følelsene vi viser utad, ikke nødvendigvis er de vi føler inni oss. Man kan f.eks. føle seg redd og trist, men vise utad irritasjon og sinne. Er dette noe du kan kjenne deg igjen i? Hvis det er det, prøv å kjenn godt etter hva du egentlig føler og gi uttrykk for det i stedet, da blir du møtt på en mer adekvat måte.

Jeg vil anbefale deg å se «Alfred og skyggen – en liten film om følelser»

Jeg synes så absolutt du skal snakke med både læreren din og foreldrene dine, da vil de ha større forståelse for at du går igjennom en vanskelig tid.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 3.11.2022