Hvordan kan jeg kontrollere sinnet mitt?

Hei jente 14 år,

Takk for ditt innlegg. Det er et viktig tema du tar opp. Det skjer mye i kroppen og hodet i tenårene.

Jeg forstår at dine sinneproblemer kan skape problemer for deg og dine relasjoner og at du derfor ønsker å jobbe med det. Det er fint.

Det er vanskelig å kontrollere når kroppen og hodet blir så aktivert (d.v.s. fylt av sterke følelser), men det er mulig, med litt øvelse.

Det å jobbe med sinne handler ofte om å utsette sinneutbruddet, noe som selvsagt er vanskelig når det brenner.

En liten kjertel i hjernen blir aktivert når vi blir veldig sinte (eller veldig redde) og den er så kraftig at den delen av hjernen som vi kaller "tenkehjernen", (som tenker fornuft og logikk), den kobler helt ut.

Vi må derfor gi hjernen tid til å koble på tenkehjernen igjen. Du kan derfor øve deg på å vente når det brenner som verst, forsøke å legge fornuftige tanker mellom impuls og handling. Det er vanskelig, men det går hvis du øver deg og finner teknikker som passer for deg. Noen begynner å telle bakover fra 1000 (da må man jo tenke litt) mens andre går en rask runde rundt huset. Du må finne noe som gir deg en timeout på et kritisk tidspunkt, helst litt før det begynner å brenne.

Det kan også være lurt å finne noen du kan snakke med for å speile tanker og følelser.

Det kan ofte være slik, at de følelsene vi viser utad, ikke nødvendigvis er de vi føler inni oss. Man kan f.eks. føle seg redd og trist, men vise utad irritasjon og sinne. Er dette noe du kan kjenne deg igjen i?

Hvis det er det, prøv å kjenn godt etter hva du egentlig føler og gi uttrykk for det i stedet, da blir du møtt på en mer adekvat måte. Når vennene dine kaller deg ting, kan du f.eks. si at det gjør deg lei deg og trigger ditt sinne, og si "kan dere være så snille og ikke kalle meg ting".

Jeg vil anbefale deg å se «Alfred og skyggen – en liten film om følelser» (bare følg linken)

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp for deg.

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no