Jeg tror jeg er sint nesten hele tiden.

Jente, 15

Jg tror jg er sint nesten hele tiden. Jeg har undertrykket følelsen så mye nå. Den gir meg hodepine! Får ofte ikke sove pga det, og jg reagerer med å ofte si sarkastiske ting, og å smile mye. Jeg er egt en rolig person så når jg blir sint går jg bort, strammer muskler og alt det andre. Når har jeg kjeveproblemer, og jeg tror det er på grunn av sinnet mitt og stresset som har fått meg til å stramme den elr noe? Jeg kan også gjøre truende bevegelser og rope, men det er sjeldnere, og da har som regel andreparten startet å brøle først (lillebroren min.) Jeg hater aggresjon, og jg er alltid den vennen som holder seg borte fra krangling, og hjelper de andre med sine problemer, men jeg trenger også å snakke om ting! Men vennene mine har nok med seg selv, og mamma og pappa passer ikke helt til det, de ikke er nøytrale i sakene. Jeg begynner å klø meg selv hardt. Jg nærer ofte tanken på å skade andre, det gir meg lykke. Jeg vet ikke hvorfor jg skriver her en gang? Jeg er ikke unormal? Hva skjer

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Takk for at du skriver til oss i ung.no

Det er ikke unormalt å kjenne på sterke følelser som sinne (og frykt) spesielt i tenårene. Da skjer det store endringer i hjernen som gjør at følelsessenteret blir ekstra aktivert.

Sinne fører det ofte med seg følelser av skyld og skam. Ved å reflektere rundt disse spørsmålene med noen, vil du kanskje forstå deg selv litt bedre, selv om du nok aldri vil få noen sikre "fasit svar".

Når vi på en eller annen måte blir trigget og sterke følelser (av sinne) utløses, aktiveres en liten kjertel i hjernen som heter amygdala. Den er så kraftig, at den delen av hjernen som vi kaller "tenkehjernen", som tenker fornuft og logikk, den kobler helt ut.

Når situasjoner oppstår som trigger sinnet ditt, gi hjernen tid, sånn at tenkehjernen kobles på igjen. Når du får tid til å tenke deg om, vil du kanskje velge å gjøre og tenke annerledes om situasjonen.

Øv deg på å vente når det brenner som verst, forsøk å legge fornuftige tanker mellom impuls og handling. Det er vanskelig, men det går hvis du øver deg og finner teknikker som passer for deg.

Noen velger å telle bakover fra 1000 (da må man jo tenke litt) mens andre går en rask runde rundt huset eller fjerne deg fysisk fra situasjonen. Du må finne noe som gir deg en timeout på et kritisk tidspunkt, helst litt før du gjør/sier ting du angrer på.

Hvis du også jobber med å dempe stress, vil disse situasjonene oppstå sjeldnere og sjeldnere. Ta pauser i hverdagen, gjerne skjermpauser, hvor du gjør noe med kroppen eller roer tankene dine.

Mindfulness og meditasjon er kanskje de beste verktøyene vi har mot stress.

Snakk gjerne med helsesykepleier på skolen, rådgiver, lærer, eller noen andre som du kan velge å stole på.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 19.2.2024