Hva gjør jeg for å få minnene vekk?

Jente, 13

Hei, jeg har en ting jeg angrer på fra barndommen min🥲 når jeg gikk i 2 eller 3 klasse så gikk jeg og venninnen min på SFO og vi pleide å få lov til å låne et grupperom og så var vi alene der. Før dette så kysset vi med ett uhell fordi vi krasjet en gang ( nå går jeg tilbake til det første ). Så når vi var sammen på ett grupperom så lekte vi at jeg var gutt og hun jente ( jeg er ikke trans ) så lekte vi at jeg var forelsket i henne og så kysset jeg henne og vi holdt rundt hverandre og kysset lenge. Så prøvde vi å kline. Og den dagen dro jeg hjem til henne og så lekte vi sex så jeg kysset henne på rompa og jeg tror vi tok på hverandre I tissen. Dette er veldig ubehagelig for meg særlig siden hun er min aller bestevenn. Hva gjør jeg for å få det vekk?

Hei!

Så fint at du skrev til oss og spurte om hvordan du kan få minnene vekk fra da du og venninnen din lekte leken om å være kjærester.

Det er ikke så lett å få minner vekk. Men det er mulig å få til at det som skjedde ikke betyr så mye, at du ikke tillegger minnene så stor verdi.

Jeg skal prøve å forklare slik at du forstår.

Det er nemlig vanlig at barn leker slike leker som dere gjorde den dagen. Husk på at dere var 7 – 8 år.

Barn er nysgjerrige og prøver seg fram i møte med jevnaldrende, og seg selv
Man kjenner hva som er godt og spennende
Man kan leke og utforske, og erfarer gjennom leken hvordan en kan påvirke og hvordan en selv påvirkes, og kjenner på gode følelser

Når begge vil det en gjør, er dette en fin måte å øve seg på åpenhet, lyst, grenser og kontroll. Husk på at dere begge ville leke denne leken.

Noen barn hvisker om det som skjedde, og kan le av det.

Kanskje kilte det i magen av spenning og kanskje kilte det på en god måte i kjønnsorganet? Det er helt ok.

Dere forstod ikke hva seksualitet er.

For deg er blitt vanskelig fordi du nå forstår så mye mer. Nå ser du tilbake på den lille jenta du var med din 13-årige forståelse. Du kan ikke dømme den lille jenta du var ut fra den jenta du er nå.

Nå forstår du så mye mer.

Når tanken på det som skjedde kommer opp, kan du minne deg selv på at det er ok det som skjedde. Dere forstod ikke hva det var. Det var ikke farlig.

Du kan trøste deg selv, og den lille jenta du var. Du kan si til deg selv at det er ok.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen om dette ved skolestart, hvis du ønsker.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her.

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 5.8.2026