Sliter med at jeg føler meg redd hele tiden!

Hei,

Så vondt å høre at du har det sånn som dette.

Først av alt - dette er ikke noe å skamme seg over. Alle har perioder i livet de har det vanskelig og da er det så viktig å be om hjelp.

Medisiner alene er ikke nødvendigvis løsningen. Medisiner for angst bør etter min mening ikke skrives ut uten at det foreligger tilbud om samtaleterapi.

Du beskriver angst som påvirker deg mye i hverdagen og jeg tenker at du bør ta kontakt med Helsestajson for ungdom for hjelp og oppfølging. De møter ungdom som strever hver eneste dag og her er jeg sikker på at du vil oppleve å få god hjelp. Under finner du en funksjon som gjør at du enkelt kan finne din nærmeste helsestasjon.

Du skriver at du ikke tør å snakke med foreldrene dine om dette. Du er ikke alene om å kvie deg for å dele at du har det vanskelig. Ofte kan det hjelpe og skrive ned det du ønsker at de andre skal vite og forstå. Da kan du sette deg ned i fred og ro og skrive ned hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan dette påvirker hverdagen din. Så kan foreldrene dine lese dette når du ikke er til stede og komme tilbake til deg for å fortsette samtalen. Det er viktig at de nærmeste vet litt om hvordan du har det, slik at de kan støtte deg og hjelpe deg på den måten som du trenger.

Det å være engstelig i sosiale situasjoner er krevende og tapper mye for energi og krefter.

For å få det bedre kan det være lurt å øve på tre ting

1) Gjøre det du vanligvis unngår

2) Gjøre det uten sikkerhetsatferd

3) Øve seg på det vi kaller "aksept inn, fokus ut".

For beskrive litt nærmere så handler det altså om å gjøre aktiviteter som man gruer seg for selv om det innebærer sosial kontakt. Dersom man unngår mye så bli engstelsen og nervøsiteten opprettholdt og gjerne forsterket.

Det som vi kaller "sikkerhetsatferd" er alt man gjør for å prøve å dempe engstelsen, altså ulike "triks" man gjør for å prøve å dempe angst samtidig som man gjennomfører noe sosialt. Det kan være f.eks det å ikke si noe i en sosial sammenheng, alltid sette seg nærmest døren sånn at man kan "flykte", ha på høyhalset genser for å ikke vise at man rødmer på halsen, ikke møte blikket til andre, kun handle på butikk rett før det stenger fordi det er færre folk der da osv. Altså alt man gjør for å prøve å komme seg gjennom det sosiale gjennom å prøve å passe på at man ikke skal få angst eller bli sett. Ved å holde på sånn signaliserer man til hjernen at den sosiale angsten er viktig å ta på alvor og da vil hjernen bli med på dette og sende ut mer angst. Så ved å ta vekk sikkerhetsstrategier øver man seg på å sende nytt signal til hjernen: "Det er ikke farlig å være sosial".

Det som kalles "aksept inn, fokus ut" handler om å akseptere at man blir engstelig i sosiale situasjoner og ikke prøve å ta vekk symptomer som kommer som følge av dette. Aksepter at hjertet slår fortere, man rødmer, man blir svett i hendene, man kan skjelve på stemmen o.l. Så øver man seg på å bare la det være der uten å prøve å presse det bort. Samtidig kan man øve seg på å ha fokuset sitt utover på det som skjer rundt seg (heller enn inni seg). Dette innebærer å øve seg på å følge med på hva som skjer i rommet, hva sier de andre, hva er de opptatt av, hvordan ser rommet ut, hva er temaet læreren snakker om, hvilke lyder er det her osv.

Du kan se på dette selvhjelpsprogrammet for å lære mer om nervøsitet og engstelse i sosiale situasjoner og hvordan man jobber med det.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog