Vil heller dagdrømme enn å faktisk snakke med folk

Jente, 16

Hei! Jeg scrollet på TikTok tidligere i dag og kom over en TikTok hvor noen nevnte hvordan de pleide å dagdrømme om å være alvorlig syk eller skadet for at folk skulle vise at de brydde seg om det. Når jeg tenker meg om er det noe jeg har gjort så lenge jeg kan huske, husker veldig godt at jeg pleide å se på vennebyen rundt 6-års alderen og dagdrømte sån allerede da. Jeg dagdrømmer nesten hele tiden, og vil heller dagdrømme enn å faktisk snakke med folk, og det er alltid de samme scenarioene der jeg er skadet eller syk. Håper alltid at jeg er alvorlig syk, og hver gang jeg får symptomer på ting som potensielt kan være farlig håper jeg at det er det og blir skuffet når det ikke er det. Jeg så hvertfall på en TikTok-video at flere fikk den delen av dagdrømmingen fra traumer og lignende, men jeg har ingen traumer. Har slitt mye med venner opp i gjennom tiden, og har vel egentlig aldri hatt noen som ikke har ditchet meg, er helt alene atm og er mye ensom så lurer på om det kan ha noe å si?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei,

Så fint at du kan skrive til oss om dagdrømmingen din.

Jeg får inntrykk av at din dagdrømming er en form for erstatning for noe du savner. Et savn etter følelsen av å høre til, være viktig for noen, for omsorg og kjærlighet?

For noen kan dagdrømming være en fin pause fra stress og mas. Men dagdrømming kan også være en måte å rømme fra alt som er vanskelig i "det virkelige livet".

Ved å stadig unngå de utfordringene og alt hverdagen krever av deg, er ikke en god strategi for å håndtere disse utfordringene, de forsvinner ikke.

Det er bedre om du heller kan forsøke å dagdrømme litt mindre og heller være mer tilstede i livet ditt, forholde deg til det som er vanskelig og heller forsøke å gjøre noe med det. Prøv heller å skape de relasjonene i livet ditt som du faktisk savner, både hos venner og familie.

Kanskje du kan snakke med familien din om dine savn og hva du føler at du mangler i livet ditt? Du kan også snakke med f.eks. helsesykepleier på skolen eller HFU.

Unngåelse skaper bare opprettholdelse av dine problemer, dine lengsler og dine savn. Prøv å kom ut av komfortsonen og gi deg selv noen utfordringer.

Har lagt ved noen artikler som jeg håper kan være til hjelp.

Jeg ønsker deg alt godt og lykke til!

Vennlig hilsen

Psykiatrisk sykepleier i ung.no

Besvart: 1.3.2023