Jeg sliter med å konsentrere meg og blir veldig sint

Hei,

Vi mennesker ønsker å forstå hvordan ting henger sammen. Det er viktig for å skape mening og forståelse. Det er derfor ikke rart at du lurer på hvorfor du strever mer enn andre med å klare å holde deg fokusert og konsentrert, og hvorfor du ofte reagerer med voldsomt sinne.

Jeg kjenner ikke deg og har derfor ikke mulighet til å si noe om dette, men basert på det du sier blir jeg jo opptatt av at det kanskje kunne vært lurt å komme mer til bunns i hvorfor det blir akkurat sånn som dette for deg. Den viktigste grunnen til å finne mer ut av årsaken til at dette skjer er jo nettopp på grunn av bedre tilrettelegging og forståelse.

Jeg ser at du har høy heriditet for ADHD i familien din. ADHD er arvelig, noe som øker din risiko noe. Jeg ser også at foreldrene dine ikke ser behovet for en utredning. Samtidig må vi huske på at ingen med ADHD er like og strev knyttet til oppmerksomhet, konsentrasjon, hyperaktivitet og impulsivitet kan komme til uttrykk på svært ulike måter -og det er store forskjeller mellom jenter og gutter. Dersom strev knyttet til konsentrasjon og oppmerksomhet kun kommer i forbindelse med skolefaglig oppgaver som innebærer lesing og skriving kan det være utfordringer knyttet til dette som skaper vanskene du opplever å streve med. Da vil det være fint å snakke med kontaktlærer om muligheten for å kontakte PPT.

Basert på det du skriver ville jeg tenkt at det hadde vært fint dersom du og foreldrene dine bestilte en time hos fastlegen der dette er tema. Fastlegen har god oversikt over det lokale hjelpeapparatet og vil kunne sende henvisning til BUP ved behov.

For å kunne tåle følelsene sine på best mulig måte uten at det koker over, er å i første omgang passe på at man har rutinene sine så godt man kan på plass. Det er viktig å passe på at man får nok søvn (helst 8 timer hver natt og ikke sove på dagen), nok måltider gjennom dagen (helst 5 måltider inkludert mellommåltider) og også god balanse mellom fysisk aktivitet/hvile og skole/fritid. Ved å ta vare på helt basic behov så vil kroppen tåle mer påkjenninger uten at det blir overveldende. Vi kjenner alle til at dersom vi er slitne, sultne og slappe så vil vi ha kortere lunte og kanskje si eller gjøre ting vi angrer på. Ved å ta forhåndsregler på gode rutiner kan man passe på at dette ikke skjer like ofte.

Når det er sagt så er det også slik at sinne ofte kan bli sett på som en litt "negativ" følelse som vi helst ikke skal vise så mye av. Det er imidlertid viktig å huske på at sinne er en kjempeviktig følelse som skal hjelpe oss å holde grensene våre og som hjelper oss å passe på både at ikke andre eller oss selv blir behandlet dårlig/urettferdig. Så det er viktig at du ikke får følelsen av at jeg råder deg til å få vekk sinnet for det gjør jeg ikke. Men det viktige blir at man lærer seg å dempe reaksjonen på sinnet slik at man ikke havner i situasjoner der man angrer veldig på noe man sa eller gjorde som kanskje blir litt for voldsomt i forhold til situasjonen.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog