Foreldre er skilt, føler meg ikke respektert i noen av hjemmene

Hei!

Jeg blir lei meg for å lese om hvordan du blir behandlet av foreldrene dine. Dette er ikke små uviktige ting! Det handler om å bli inkludert og sett i familien din og jeg tenker det er noe av det aller viktigste vi mennesker trenger å kjenne på. Derfor er det helt riktig at du reagerer. Du fortjener respekt!

Faren din tråkket over dine grenser da han kastet alle klærne dine ut av skapet ditt. Hvorfor gjorde han dette? Kan det handle om at han ønsker at du skal flytte ut? Hvis han mener at det er på tide at du flytter ut så har han jo lov til det. Men det beste ville være om han sa ifra på en ordentlig måte og laget en plan sammen med deg så du fikk tid til å forbere deg. Han kan ikke bare pakke vekk klærne dine på en slik måte som du opplevde her. Du kan godt si til faren din at det han gjorde såret deg og at du ikke føler deg viktig lenger, når han holder på sånn. Du har krav på et svar på hvorfor han pakket bort klærne dine, sånn at du kan forstå. Jeg håper han vil høre.

Jeg er også enig i at det er rart at du og broren din ikke får være alene i huset til moren deres. Dere er ikke bare gjester, dere bor jo der. Og dere er gamle nok til å være alene hjemme, tenker jeg. Så lenge dere ikke driver med noe som er til skade for dere selv eller andre så ser jeg ingen grunn til at ikke dere skal få leve de vanlige livene deres i huset imens moren deres er borte. Hvis det er sånn med moren din og, at hun mener du og broren din må flytte ut pga alder så må hun snakke med dere og lage en plan, god tid i forveien. Ikke bare kaste dere ut rett før en ferie. På samme måte som du kan snakke med faren din, bør du snakke med moren din. Fortelle at du blir såra og at du trenger å forstå hvorfor hun nekter dere å bo der. Si at du føler deg som en gjest mer enn barnet hennes og at det er vondt. Jeg håper det vil gjøre en forskjell når hun skjønner hva du føler.

Hvis ting ikke blir bedre så håper jeg i alle fall at du har andre personer i den øvrige familien eller nettverket ditt som kan være der for deg og behandle deg med respekt. Kan du dra mer på besøk til andre? Besteforeldre, tanter, onkler, eller gode venner som du har? Da kan du føle deg bedre og føle deg mer respektert.

i tillegg bør du vurdere å flytte ut for å beskytte deg fra å bli mer såret. Hvis man over tid har det sånn som du har det nå så får man sår på selvfølelsen, og det fortjener du ikke <3 Så snakk gjerne med andre du kjenner om å få bo litt hos dem for en periode. Kanskje leie et rom hos noen som har en hybel eller kjellerleilighet? Så kan du heller starte på prosessen med å finne ditt helt eget sted etter hvert. Sjekk alternativer med tanke på flytting, her.

I tillegg til nettverk kan det være fint å få noen andre å prate med for å sortere tanker. Jeg blir jo bekymra for deg når du forteller at du mister lysten til å leve. Du skal slippe å ha det sånn. Jeg legger ved en artikkel her som har tips til hvor man kan søke hjelp.

Jeg vil også gjerne at du leser denne artikkelen vi har laget om det å ikke føle seg viktig i familien sin. Den tror jeg vil treffe deg, og gi deg flere tips. Alt godt til deg.

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no