Hva kan jeg gjøre når jeg blir mobbet og voksne ikke hjelper?

Jente, 13

Hei. Jeg sliter veldig på skolen fordi alle hater på meg. Det har gått under 3 uker på skolen og jeg har allerede 5 fraværsdager. Jeg har fått hat, trussler, blitt kasta ting på, blikk, blitt spredd rykter om osv. Jeg kjenner veldig få på trinnet og skolen generelt, men får likevel mye hat. jeg har snakket med voksne, men jeg føler ikke det hjelper. En av grunnene til at jeg får hat er nok fordi jeg ikke hører til skolen opprinlig, men mange vet hvem jeg er/visste det fra før. Jeg er stresset hver dag fordi jeg ikke vil på skolen. Jeg har gått ned i vekt fordi jeg ikke spiser pga stress. Det har vært andre ting også, men det er vanskelig å forklare. Hva kan jeg gjøre med dette når det ikke hjelper å snakke med voksne? Jeg føler meg heller ikke trygg i klassen. Er det noen måte jeg kan snakke med rektor om å bytte klasse og det faktisk skjer?

Svar

Tusen takk for at du kontakter oss!

Det du forteller om høres ikke greit ut i det hele tatt. Jeg skjønner godt at du er lei, spesielt når de voksne ikke hjelper eller gjør det de skal. Det er vondt å lese om alt du opplever på skolen, og hvordan det også påvirker deg ellers. Sånn skal det ikke være!

Dette med fraværet tenker jeg er helt naturlig. Når du opplever så mye vondt, blir det en måte å beskytte deg selv på. Det viser faktisk styrke at du klarer å passe på deg selv når du føler deg utrygg. Den utryggheten er nok også det som trigger det vonde stresset, som igjen gjør dette med mat vanskelig. Mye av dette henger nok sammen.

I Norge er det sånn at skolen, og alle som jobber der, har plikt til å hjelpe og sette inn tiltak når en elev forteller om mobbing eller mistrivsel. Når de ikke gjør det, bryter de loven. Da kan du melde fra til noe som heter Statsforvalteren, så vil de hjelpe skolen til å få slutt på mobbingen.

Melde frå om mobbing eller dårleg skulemiljø - Statsforvalteren

Det kan hende at et klassebytte blir en løsning, men ofte forsøker de først å gjøre justeringer i klassen. Uansett skal du bli tatt på alvor.

Jeg vil også si at det er modig av deg å si fra, selv om de voksne ikke har gjort noe Det er ikke alle som klarer det, så det synes jeg er beundringsverdig av deg.

Det er viktig for meg å få frem at det finnes voksne som både kan og vil hjelpe, og du kan snakke med for eksempel: