Spørsmål og svar

Hei,

Gode spørsmål du kommer med! Vi vil svare på et og et spørsmål, og håper du får svar på det du lurer på!

Hvordan søker jeg?

Når du skal søke studie ved et offentlig universitet i Norge, gjør du dette gjennom Samordna opptak sin søkerportal. Da må du søke før 15.april samme år som du ønsker å starte på studiet. Dersom du vil søke ved et privat universitet, høyskole eller et universitet i utlandet, søker du gjennom deres egne søkeportaler. Pass på å lese deg opp på studiets opptakskrav i god tid før søknadsfristen. Dette kan du gjøre ved å søke opp studiet på universitetets nettsider eller på utdanning.no.

Er det en fordel å søke før jeg er 21?

I noen tilfeller kan det være fordelaktig å søke innen året du fyller 21. Når du søker høyere utdanning søker du nemlig automatisk i to "kvoter", til og med det året du fyller 21. Dette vil si at du konkurrerer med to ulike "grupper". Den ene kvoten er kvoten for førstegangsvitnemål, hvor alle konkurrerer om studieplass med sitt førstegangsvitnemål. Det andre er ordinær kvote, hvor man konkurrerer med førstegangsvitnemål + eventuelle endringer på dette, eksempelvis forbedrede eller nye fag, og tilleggspoeng.

Du kan se for deg at det er et visst antall plasser (gjerne 50%) på studiet som er reservert til de med best snitt fra førstegangsvitnemålkvoten, og resten av plassene er reservert til de med best snitt fra ordinær kvote.

Etter fylte 21 konkurrerer du kun i ordinær kvote. Ettersom du i denne kvoten konkurrerer med andre som har forbedret karakterene sine etter videregående og/eller har fått tilleggspoeng, er snittet for å komme inn fra denne kvoten gjerne høyere. Altså kan det i noen tilfeller være lurt å søke høyere utdanning innen året man fyller 21, med sitt førstegangsvitnemål. Vi gjør oppmerksom på at det er foreslått å øke grensa fra 21 til 23 år.

Hvordan er studiehverdagen i praksis?

Hverdagen til en student vil variere fra person til person og avhenge av studiet. Ulike studier har ulik grad av (obligatorisk) oppmøte, så hvor mye tid man bruker på universitetet vil variere. En tommelfingerregel er at studier med mye realfag typisk har mer obligatorisk oppmøte enn samfunnsfaglige studier. Sammenlignet med videregående vil det likevel gjelde for de fleste at man har mer frihet til å strukturere tiden som man selv vil, men at det med dette også krever mer selvdisiplin. De fleste finner tid til andre aktiviteter, som jobb eller fritidsaktiviteter ved siden av studiet.

Når det gjelder antall fag, vil dette også variere. De fleste har 3-4 fag per semester (halvår). Hvert fag har et visst antall studiepoeng (typisk 7.5, 10 eller 15 studiepoeng). På et semester tar du som regel fag som til sammen blir 30 studiepoeng. Dette kan for eksempel være 4 fag med 7,5 studiepoeng hver, eller to fag på 15 studiepoeng hver.

Hva er et breddeår?

Et breddeår er noe enkelte studier har, og er som regel plassert i andre året på en bachelor. I et breddeår kan du velge mellom en rekke fag relatert til ditt og lignende studier, eller ta et årsstudium fra et annet relevant studie. I breddeåret er det også vanlig å dra på utveksling til en annet land. Som nevnt er det ikke alle bachelorer som har et slikt breddeår, og det varierer hva som godkjennes i dette breddeåret.

Håper dette svaret var til hjelp. Lykke til!

Vennlig hilsen
UngInfo i samarbeid med ung.no
UngInfo er et informasjonssenter for alle under 27 år.