Hvorfor får jeg ikke diagnose? Har jeg ikke gjort nok?

Jente, 15

Hvorfor vil ikke psykologen min diagnosere meg? Jeg har gått til spiseforstyrrelse behandling i to måneder nå og lyver til alle sammen som oftes. Men jeg er veldig åpne over hvor vanskelig det er rundt mat og at jeg ikke liker å spise det. De sier alle at de tar meg seriøst, og syntes jeg fortjener å være der, men har jeg ikke gått gjennom nokk ennå? Har jeg ikke gjordt nok for tittelen anorektiker, eller er bare det at jeg vil at de skal kalle meg det et tegn på at jeg ikke er syk nok? Jeg føler meg innesperret fordi jeg ikke liker konflikt, men mamma og pappa tvinger stadig på med mere måt. Har jeg ikke gjordt nok? Må jeg virkelig begynne å kaste opp før de tar meg seriøst og faktisk gir meg en diagnose? Jeg kommer snart til å miste kontrollen og gå sakte og pinefull opp i vekt omens jeg desperat jobber hjelpesløst imot det. Om de bare hadde vert villig til å disgnosere meg så hadde jeg ikke hatt noen grun til å holde tilbake, fordi da har jeg liksom bevis på alt jeg har vert gjenom

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Det er leit å høre at du har fått spiseforstyrrelse. Det er en strevsom sykdom hvor det er viktig med rask hjelp.

Det er helt vanlig at behandlerne ikke stiller en diagnose raskt når man får en spiseforstyrrelse. Spiseforstyrrelse er alvorlig, dette gjelder uansett hvilken diagnose man har. Derfor er det alltid viktigst å starte behandling raskt og helst før man gjør utredninger og tidkrevende diagnostiseringer. Behandling innebærer å hjelpe foreldre til å sørge for nok mat for ungdommen slik at man får sikret at kroppen har det bra raskest mulig. Dette er likt for alle spiseforstyrrelser.

Jeg anbefaler deg å fortelle om bekymringene dine om diagnostisering til behandlerne dine og foreldrene dine.

Det høres ut som om du får god og riktig hjelp av bup og foreldrene dine, akkurat slik det skal være når du har kommet i en så alvorlig situasjon. Det er ingen andre måter å gjøre dette på. Du er syk nok når du er i behandling for spiseforstyrrelse. Det er bare sykdommen som forteller deg at du ikke er syk nok. Sykdommen vil aldri bli fornøyd og det er ingen vits i å "lytte til sykdommen". Det viktigste du gjør nå er å følge behandlingen du får uten å kjempe i mot. Du har en alvorlig sykdom og nå trenger du å få det bedre.

Vennlig hilsen psykiatrisk sykepleier med spesialitet i spiseforstyrrelse

Besvart: 7.1.2024