Hvorfor tror ikke de andre på meg når jeg sier det går fint?

Hei du!

Så fint at du tar kontakt og det var hyggelig at du ønsket oss en fin dag :)

Det er ikke så lett å si akkurat hvorfor de du har snakket med har reagert som de har gjort. Men du skriver jo at de ikke tror på "løgnen" så da høres det ut som at du vet at du egentlig har det litt verre enn du uttrykker og det kan hende at de som har snakket med deg vet hvordan situasjonen din er og dermed tenker at du har mye rundt deg som kan være vanskelig. Du forteller at du har vært på sykehuset og at du er på BUP og at andre tror du ruser deg - da får det meg til å tenke at du kanskje har mye å tenke på/stå i og at det har skjedd en del rundt deg.

Det er veldig vanlig at vi mennesker spør "går det bra" og så svarer den andre "ja" uten at det nødvendigvis stemmer - det er bare en måte å starte en samtale på på et vis. Så kanskje har de du har snakket med tenkt at de skal gi deg en ekstra sjanse til å faktisk få si det dersom det faktisk ikke er så greit - at du får mulighet til å tenke deg litt om når spørsmålet om "går det bra" får synke litt mer inn. Noe sånt? Jeg kjenner ikke historien din så da blir det litt vanskelig å gjette. Men det høres i alle fall ut som de andre kan være litt mer bekymret for deg enn du virker å være selv - og det kan det jo være ulike grunner til.

Når du er i behandling hos BUP o.l. blir det klokt å være så åpen du kan om hvordan du har det for å få best mulig hjelp for det du eventuelt strever med.

Jeg ønsker deg bare det beste og ønsker deg også en fin dag.

Med vennlig hilsen psykologen