Er dette noe jeg bør prøve å få hjelp med?

Hei,

Dette høres veldig voldsomt ut og det er vondt å lese hvor mye du påvirkes av dette. Du lurer på om dette er noe du bør forsøke å få hjelp for eller ikke og min vurdering er helt klart. Du strever mye og det påvirker deg veldig hver eneste dag i mange ulike settinger. Du bør snakke med foreldrene dine om dette og bestille en time hos fastlegen din der dere er tydelig på hvordan du har det, hvor lenge du har hatt det sånn og hvordan dette går utover hverdagen din. Fastlegen din har mulighet til å henvise deg videre til BUP for utredning og behandling. Noe jeg opplever at mest sannsynlig er nødvendig.

For å få det bedre kan det være lurt å øve på tre ting

1) Gjøre det du vanligvis unngår

2) Gjøre det uten sikkerhetsatferd

3) Øve seg på det vi kaller "aksept inn, fokus ut".

For beskrive litt nærmere så handler det altså om å gjøre aktiviteter som man gruer seg for selv om det innebærer sosial kontakt. Dersom man unngår mye så bli engstelsen og nervøsiteten opprettholdt og gjerne forsterket.

Det som vi kaller "sikkerhetsatferd" er alt man gjør for å prøve å dempe engstelsen, altså ulike "triks" man gjør for å prøve å dempe angst samtidig som man gjennomfører noe sosialt. Det kan være f.eks det å ikke si noe i en sosial sammenheng, alltid sette seg nærmest døren sånn at man kan "flykte", ha på høyhalset genser for å ikke vise at man rødmer på halsen, ikke møte blikket til andre, kun handle på butikk rett før det stenger fordi det er færre folk der da osv. Altså alt man gjør for å prøve å komme seg gjennom det sosiale gjennom å prøve å passe på at man ikke skal få angst eller bli sett. Ved å holde på sånn signaliserer man til hjernen at den sosiale angsten er viktig å ta på alvor og da vil hjernen bli med på dette og sende ut mer angst. Så ved å ta vekk sikkerhetsstrategier øver man seg på å sende nytt signal til hjernen: "Det er ikke farlig å være sosial".

Det som kalles "aksept inn, fokus ut" handler om å akseptere at man blir engstelig i sosiale situasjoner og ikke prøve å ta vekk symptomer som kommer som følge av dette. Aksepter at hjertet slår fortere, man rødmer, man blir svett i hendene, man kan skjelve på stemmen o.l. Så øver man seg på å bare la det være der uten å prøve å presse det bort. Samtidig kan man øve seg på å ha fokuset sitt utover på det som skjer rundt seg (heller enn inni seg). Dette innebærer å øve seg på å følge med på hva som skjer i rommet, hva sier de andre, hva er de opptatt av, hvordan ser rommet ut, hva er temaet læreren snakker om, hvilke lyder er det her osv.

Du kan se på dette selvhjelpsprogrammet for å lære mer om nervøsitet og engstelse i sosiale situasjoner og hvordan man jobber med det.

Når man er redd for å snakke foran andre er man ofte redd for hvordan man fremstår. Man bruker masse tid og energi på å grue seg, noe som tilslutt kan medføre at man ikke får sagt noe i det hele tatt. Det å unngå å snakke høyt og holde presentasjoner vil kun være med på å opprettholde angsten da man aldri vil få erfaringer med at det går bra og det verste man frykter faktisk ikke skjer.

En av de største fellene vi går i når vi kjenner på prestasjonsangst er at vi begynner å lytte til de negative tankene som sier “dette går ikke bra”, og at vi prøver å ta vekk fryktfølelsen. Dessverre fungerer hjernen vår slik at jo mer vi prøver å bli kvitt frykt og nervøsitet jo sterkere blir redselen, og jo mer vi lytter til og diskuterer med de negative tankene jo mer fremtredende blir de.

Å håndtere prestasjonsangst er en treningssak som innebærer at du må øve mye.

Her er noen tips som du kan trene på:

1. Aksepter at du er nervøs! Tenk at alle blir nervøse og at nervøsitet faktisk kan være hjelpsomt.

2. Husk at alle kjenner på negative tanker når de er nervøse. Se på de som en telefon som ringer og ringer, som du aktivt velger å overse. Til slutt vil de i andre enden legge på.

3. Rett fokus på oppgaven og utover i det som skjer rundt deg i rommet og ikke innover mot deg selv. Forsøk å ikke fokuser på fysiske symptomer som hjertebank, klamme hender og rødming.

4. Prøv å spør deg selv: hva er det verste som kan skje? Er det virkelig så ille om noen la merke til at du var nervøs? Eller ville andre kanskje kjent på en lettelse over at vi er fler? Det er mest sannsynlig mange flere i klassen din som kjenner på mye av det samme og som vil synes det er godt å se at det gjelder fler.

5. Ikke unngå presentasjoner. Det å utsette seg for nervøsitet gjør at du tåler den bedre og bedre for hver gang.

7. Det viktigste: Ikke fokuser på om resultatet blir perfekt! Hver gang du gjennomfører noe og det ikke blir som du har tenkt, kan du heller fokusere på at trener du opp din mentale robusthet og styrke. For å bli skikkelig god må man tåle å feile mange ganger slik at man kan lære av det og med dette utvikle seg til å bli enda bedre.

Bestill deg en time hos fastlegen slik at du får hjelp til å håndtere dette bedre. Det blir veldig viktig for deg.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog