Åpnet meg for en lærer, hen ringte hjem, det vare ikke fare for liv/helse!

Hei,

Slik jeg leser teksten så har læreren din ringt hjem og fortalt om en samtale dere har hatt uten å spørre deg først. Det er ikke greit.

Jeg kjenner jeg blir provosert på dine vegne. Da blir det så vanskelig å ha tillit til voksne og tørre å snakke med noen igjen!

Når det er sagt så kan det hende at læreren din ble bekymret for deg og ikke visste hvordan hen kunne hjelpe deg. Hen forsøkte sikkert å hjelpe deg, men visste ikke hvordan og så ble det feil.

Likevel synes jeg du kan si til læreren din på en rolig måte at det ikke var greit for deg.

Så hvordan kan du berolige foreldrene dine?

Forsøk å være ærlig med dem. Si det hvis du har en dårlig dag, men hvis du ikke vil snakke så sier du det.

Kan du snakke med helsesykepleier på skolen? Kanskje hvis foreldrene dine vet at du snakker med noen så vil de kjenne seg litt roligere?

Du trenger ikke overbevise foreldrene dine om noe som helst. De vil ditt beste. Hvis du ikke har det så bra, så fortell dem det. Prøv heller å sette litt grenser for når du vil snakke og ikke, så de ikke tar det opp hele tiden.

Hovedpoenget mitt er at du ikke skal måtte late som. Hvis du ikke har det bra, så snakk med dine nærmeste det. Hvis det går bedre, så snakk med dem om det.

Alle mennesker har det vanskelig i perioder, og det går som oftest over. Foreldrene dine har HELT sikkert opplevd vanskelige perioder. Kanskje spør dem om det? Hva gjorde de for å få det bedre?

Jeg heier på deg!

Vennlig hilsen helsesykepleier