Vennen min har det vanskelig, hvordan hjelpe henne?

Jente, 16

hei, vennen min har i løpet av høsten/ vinteren vørt i kontakt med barneværnet, hun har vært innlagt på sykehus og på instutisjon på grunn av mentale problemer. For et par dager siden fortalte hun meg på meldinger at hun har fått vite at hun har en kronisk sykdom, og forteller at hun har hatt vondt nesten hele livet. Hun sa hun hadde fått medisiner, men at de ikke virket og at hun hadde ekstreme smerter. I dag fortalte hun meg at smertene ikke blir bedre, at hun ikke har sovet hele natten, og at legene nektet henne tilbake på sykehuset, fordi de vil at medisinene skal få mer tid på seg. Hun sa at hun vurderte å bare ende det fordi det ikke er noe vits i å leve som det, og at hun ikke orker mer smerte. Jeg prøver å støtte henne, be henne snakke med noen om at hun vurderer å ende det, fortelle legene, og å prøve å la medisinene virke i noen dager, men det hjelper ikke og jeg vet virkelig ikke hva jeg skal si eller gjøre for å hjelpe henne.

Svar

Hei!

Det er vondt å være vitne til at venner har det så vanskelig som dette. Man ønsker så gjerne å hjelpe, men det er vanskelig når den man er bekymret for ikke ønsker å få hjelp.

I din venn sitt tilfelle virker det som om det er sterke smerter som gjør at hun sier at hun ikke orker mer. Hun har fått medisiner som sykehuset mener at skal hjelpe henne, men det kan ta litt tid før de virker. Du skriver at sykehuset har sagt at de ikke vil ta henne inn nettopp på grunn av dette. Jeg vet ikke hva slags sykdom venninnen din har og hvilke medisiner det er snakk om, men det er viktig å ta opplevelse av smerter på alvor. Om venninnen din opplever dette som helt uutholdelig, og hun ikke får hjelp på sykehuset, kan hun ta kontakt med legevakt. Selv om sykehuset har vurdert det som at hun ikke skal inn, kan det være at andre leger vil vurdere det annerledes.

Det høres ut som at venninnen din har hatt mange utfordringer tidligere som hun har fått diverse hjelp for. Husk at det beste du kan gjøre for henne, er å være tilstede. Å være en god venn er ikke det samme som å være en terapeut eller en behandler! Man trenger ikke alltid å komme med råd eller tips, men det å lytte og kanskje ta henne med på ting som får tankene over på noe annet er like viktig. Det er andre som må ta seg av behandlingen. Samtidig er det sånn at når hun sier at hun ikke vil leve lenger, så er det viktig å si fra til noen som kan hjelpe henne. Dette gjelder også selv om hun ikke vil at du skal det.

Jeg vet ikke hva slags relasjon hun har til foreldrene sine eller om hun fortsatt bor på institusjon, men det er viktig at en voksen hun har en god relasjon til får vite om tankene hennes. Kanskje du kan si til henne at du må si fra til noen, at det er for å hjelpe henne, og at hun selv kan få velge hvem du skal snakke med? Da møter du henne litt på halvveien. Du kan også tilby deg å være med henne om det føles ok for deg. Et godt sted å begynne er hos helsesykepleier, enten på skolen eller på helsestasjon for ungdom. Her kan dere begge få snakke om det dere tenker på, og helsesykepleier kan hjelpe dere med å finne ut av hvem dere skal snakke med videre.

Jeg legger ved en artikkel som jeg tenker er veldig nyttig for deg. Håper du vil lese den!

Ønsker deg alt godt, og takk for at du skrev til oss i ung.

Vennlig hilsen helsesykepleier, Ung.no

Besvart: 11.1.2026