Hvordan fortelle mamma om strevet mitt med mat.

Jente, 17

Hei, jeg har en spiseforstyrrelse. Har på noen måneder gått ned over 10 kg, er nå 174 cm og veier 48. Det er vel alt for lite? Foreldrene mine og familie har nå lagt merke til dette. Mamma spurte her om dagen om forholdet mitt til mat, men jeg svarte henne bare at jeg kun sliter med å få i meg mat på formiddagen grunnet liten matlyst. Hun vet derfor enda ikke at det er mye verre enn det. Jeg tenker på mat, trening og kropp konstant. Jeg vil ikke gå ned mer i vekt og merker selv at dette begynner å bli skummelt, men er liksom også litt fornøyd med hvordan jeg ser ut nå i motsetning til før. Men jeg vet at jeg burde ha hjelp. Jeg har en legetime snart der mamma vil ta opp dette med den «lave matlysten» min og hvordan det har gjort meg så tynn, og vet at legen kommer til å stille spørsmål som gjør det vanskelig å skjule dette. Selv om jeg ikke vil fortelle, tror jeg at jeg må. Lurer derfor på hvordan jeg kan fortelle mamma om alt dette? Vil ikke at hun skal bli bekymret.

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Jeg blir bekymret for deg samtidig som jeg også er glad for å lese at du egentlig vil ha hjelp. Du må fortelle om dette til moren din og fastlegen din slik at du får riktig hjelp. Riktig hjelp tidlig er veldig viktig slik at du kommer deg ut av spiseforstyrrelsen.

En spiseforstyrrelse kan komme gradvis og snikende. Det kan starte med noe sunt som går over til noe farlig. Etterhvert har du ikke kontroll, og det er spiseforstyrrelsen som kontrollerer deg.

Du kan si til moren din at du er bekymret og tror at du er på vei inn i en spiseforstyrrelse. Det kan også hende at du allerede har en spiseforstyrrelse. Moren din er bekymret for deg nå og hun vil kanskje bli lettet om du sier til henne at du trenger hjelp. Jo tidligere du kommer i behandling jo bedre vil det være for deg.

Det finnes god behandling og hjelp. Det er viktig at du blir henvist til BUP raskt. I dag er den anbefalte behandlingsmetode for barn og ungdom familiebasert. Det vil si at foreldrene er med slik at de kan hjelpe barna sine på en god måte. Det finnes også andre behandlingsformer som CBT-e, det er en god behandlingsmetode om man selv er motivert og ønsker hjelp.

Det er BUP som avgjør hvilken behandling du skal ha ut fra hva de tenker er best for deg. Du kan likevel være med å påvirke. Det kan være veldig godt for deg å involvere foreldrene dine slik at du ikke blir så alene om dette.

Om det blir for vanskelig å snakke om dette kan du vise det du har skrevet til ung.no eller sende en melding om hvordan du har det til moren din.

Jeg legger ved noen artikler du kan lese og en nettside hvor du kan lese om behandling.

SpiseMOT.

Vennlig hilsen familieterapeut/sykepleier med spesialitet på spiseforstyrrelser

Besvart: 24.8.2023