Jeg føler meg annerledes, vet ikke egentlig hva jeg sliter med
Gutt, 17
Jeg føler meg annerledes. Fra et vanlig perspektiv en normal fyr, og jeg går på en skole med et hierarki hvor jeg passer godt inn. Problemet mitt er at jeg føler at jeg konstant er en skuespiller. Normale overfladiske samtaler får meg til å spy, jeg kan ikke fordra enkelte folk. Jeg får beskjed om å behandle folk med høflighet, men jeg er bare ikke interessert i å snakke med de. Jeg later som om jeg opplever en normal motstand i skolegangen, men egentlig syntes jeg at det er grusomt lett og gjennomfører med toppkarakterer. Jeg har aldri likt å være på høyt traffikerte områder som kjøpesentre og fester. Jeg føler at kroppen og hodet går inn i en kampmodus, og det føles som overlevelse. Jeg vil også alltid være best, stammer kanskje fra frykten for å være middelmådig. Jeg vet egentlig ikke hva jeg sliter med. jeg kunne ønske at jeg var som de andre, men det synet gjør meg heller ikke glad. Hva dere får gjort med dette vet ikke jeg, det er bare meg som lufter tanker.
Svar
Hei,
Et sted å starte kan kanskje være å teste ut hva som skjer om du i mindre grad later som eller tilpasser deg for å passe inn.
Til en viss grad er det lurt å tilpasse seg situasjoner og grupper, og noen ganger må vi tåle at vi er med på samtaler vi ikke synes er så gøy eller er i situasjoner vi ikke foretrekker.
Samtidig er det en balansegang mellom det, og å være tro mot seg selv.
Hvis du ikke liker overflatiske samtaler, hva med å forsøke gjøre dem dypere? Hvordan er det for deg å koble deg på andre mennesker på mer ordentlige måter? Er det vanskelig for deg, eller opplever du at det er vanskelig å finne noen å snakke ordentlig med?
Kanskje noen av de du har overflatiske samtaler med også egentlig synes de overflatiske samtalene er kjipe?
Noen ganger har vi en forventning eller forestilling om at vi er de eneste som føler eller tenker på en spesiell måte, når sannheten er at veldig mange kjenner på de samme tingene.
Det er ganske vanlig å føle seg annerledes enn alle andre, for eksempel.
Så kan det også hende at du er annerledes, at du klarer skolen lettere og i mindre grad trives på fest sammenliknet med dine jevnaldrende. Men det betyr ikke nødvendigvis at det ikke finnes noen andre som har det som deg, og som du kunne koblet deg på.
Kanskje ville noe av dette blitt lettere for deg, hvis du ikke i tillegg til å føle deg annerledes følte det som om du måtte skjule det eller late som du er en annen en du er?
Det er veldig slitsomt å spille skuespill hele tiden. Hva med å forsøke være litt mer autentisk deg selv? Du kan fremdeles tilpasse deg situasjoner ved behov, men uten å måtte late som hele tiden.
Kanskje du da også finner noen rundt deg som du kan koble deg bedre på?
Faren ved å spille skuespill er at vi blir likt eller mislikt på feil grunnlag, og det kan bli en felle for oss. Så finner vi heller ikke gruppen vi tilhører, og de som er like oss eller som vi passer med.
Jeg håper dette ga deg noe å tenke over, og et sted å starte for å finne ut hvordan du har lyst til at hverdagen din skal være.
Vennlig hilsen psykolog
ung.no
Besvart: 25.5.2025
Vi har valgt ut dette for deg
Fikk du svar på det du lurte på?
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål