Pappa drikker, vil ikke bo der

Det høres ut som du har stått i mange tøffe ting i lang tid! Det er ikke rart at du kjenner på mange ulike følelser, både håpløshet, oppgitthet og fortvilelse!

Du måtte flytte fra huset ditt, du får ikke lov til å bo med mamma og du må bo hos pappa som drikker og som du ikke vil bo med. Du opplever store omveltninger i livet, det er ikke rart hvis du kjenner at det er vanskelig og krevende.

Jeg skjønner godt at du hverken vil eller kan bo hos pappa dersom han drikker for mye.

Rusavhengighet fører med seg masse ustabilitet og kan føre til både ubehagelige og også fæle situasjoner.

• Kanskje pappa drikker og bare sovner på sofaen hver ettermiddag, og så blir du sittende der alene når pappa er "forsvunnet" inn i alkoholen?
• Kanskje blir han ubehagelig, eller kanskje du blir satt i situasjoner der du må rydde opp?
• Kanskje må du hjelpe ham når han har drukket for mye og få lagt ham til sengs?
• Eller kanskje du blir redd han skal skade seg selv, eller skade deg eller andre når han har drukket (vold, krangler, eller psykisk vold, trusler?)

Disse og mange andre vanskelige situasjonene er vanlig for barn og ungdom å oppleve når foreldre drikker for mye.

Jeg vet ikke om barnevernet er inne i saken din, men dersom de ikke er det så bør du kontakte dem. Du skal ikke ha det sånn som du har det nå! Barnevernet kan hjelpe deg med støtte til å bo et annet sted dersom du ikke kan bo hjemme. Det finnes også folk som leier ut og godtar at man tar med seg dyr. Om det er vanskelig for deg å snakke ordentlig med barnevernet så kan du jo vise dem dette.

Du skriver at du har hatt en dritt barndom, og at det var bra i litt under 1 år, ikke så bra, men at du overlevde liksom. Jeg vet ikke om det er sånn for deg, men når noe har vært veldig vanskelig, og så blir bedre for en periode, så kan det nesten oppleves verre enn noen gang når det blir dårlig igjen. Det å håpe på at ting skal gå bedre og kanskje bli bra, for så å oppleve at det går dårlig igjen, er veldig tøft. For meg høres det ut som du har stått i en vanskelig situasjon veldig lenge, og kanskje har du opplevd mye som barn og ungdom ikke skal måtte oppleve?

Du forteller at du har en psykolog, men at du føler at det ikke hjelper. Det kan være mange grunner til det. Det at du ikke føler at psykologen hjelper kan handle om at de tingene du har opplevd rett og slett er vanskelig å sette ord på og fortelle om. Det kan også handle om at du står midt oppi en veldig vanskelig situasjon og kanskje trenger at selve situasjonen endrer seg. Eller kanskje du og psykologen rett og slett ikke har god kjemi og at du trenger å snakke med en annen.

Tror du det er mulig for deg å si ifra til psykologen din at du ikke opplever å få hjelp? Du kan vise psykologen din det du har skrevet til oss og svaret du får her om du vil. Kanskje kan dere sammen finne ut hva som evt kan hjelpe deg bedre, hva du trenger akkurat nå? Om det er det at dere ikke matcher så kan du spørre om å få bytte psykolog.

Jeg vil også tipse deg om å ta kontakt med Blå Kors kompasset . Det er et samtale og terapitilbud for unge mellom 13-35 år som har eller har hatt familiemedlemmer som har et alkohol og/eller rusproblem. Der kan du både få individuelle samtaler på nett eller fysisk på et av kontorene deres, og de har tilbud om ulike grupper. De har kunnskap og erfaring om det å vokse opp med rus.

Jeg skjønner at du står i en skikkelig krevende livssituasjon og at i den situasjonen kan livet kjennes helt håpløst ut. Bare vit at det ikke er du som er håpløs og at dette ikke er din skyld, eller ditt ansvar. Mange som har vanskelige livssituasjoner hjemme får det bedre når de blir unge voksne og kan flytte hjemmefra og leve sitt eget liv. Du er heldigvis 17 år og i en alder der du snart flytter ut. Du vil da i mye større grad kunne ta styring på livet ditt og velge hvor du skal bo, hvem du skal være sammen med og hva du skal gjøre i livet ditt. Det kan hende at det vil bli bra for deg.

Jeg håper du finner noen nær deg som du kan snakke med om hvordan du har det, og som kan hjelpe deg å finne en vei videre. Det fortjener du.

Jeg ønsker deg varmt lykke til!

Med vennlig hilsen

Familieterapeut i Blå Kors kompasset

i samarbeid med ung.no