Er redd for politiet

Hei,

Så fint at du skriver til oss. Dette svaret er skrevet av en jurist og en psykolog.

Juristen svarer:

Politiets hovedoppgaver er å opprettholde alminnelig orden, forebygge og forhindre straffbare handlinger, beskytte borgerne og deres lovlydige virksomhet samt å etterforske lovbrudd. Politiet skal altså bidra til trygghet i samfunnet. Siden politiet også har myndighet til å bruke makt i visse situasjoner, er politiets arbeid nøye regulert. Politiloven og politiinstruksen har bestemmelser om blant annet hvordan politiet skal utøve oppgavene sine, hvilke inngrep politiet kan gjøre og hvilke plikter politiet har. Dersom man mener at politiet har opptrådt kritikkverdig, kan man sende inn en klage. Du kan lese mer om dette her. Dersom man mener at politiet har brutt loven, kan man anmelde forholdet.

Psykologen svarer:

Etter å ha opplevd noe som vekker mye ubehag eller er skremmende så er det normalt å kjenne på ubehag/angst når en lignende situsjon oppstår på nytt. Det høres ut som du har hatt vanskelige opplevelser med politiet og at du nå blir trigget av kun det å se politi/politibil.

Hjernen vår eg laget slik at den skal varsle oss om fare. Når du har opplevd politikontakten som skremmende vil hjernen sende ut signal («pass på!») når du ser noe (politi) som minner om hendelsene og dette sendes ut som en angstrespons. Det er mest vanlig at en slik respons er sterkest i starten etter en ubehagelig/skremmende hendelse. Det er sannsynlig at responsen vil gå ned etterhver som hendelsen(e) med politet kommer litt på avstand.

Som juristen skriver så skal du melde fra dersom politiet har gjort noe kritikkverdig eller ulovlig. Det er selvsagt også viktig å forsøke å leve etter loven slik at man i mindre grad har sannsynlighet for å komme i vanskelige situasjoner - inkludert politi eller ei.

Dersom noe av det du kjenner og tenker på plager deg så mye at det i betydelig grad går utover din daglige fungering så er det lurt å si fra til noen som du kan snakke med om det du har opplevd. Helsesykepleier på skolen eller helsestajon for ungdom er gode steder å starte. Ved behov for mer hjelp (psykolog) må du først gå via fastlegen.

Vi ønsker deg alt godt!

Hilsen juristen og psykologen, ung.no