Foreldrene mine støtter meg ikke, hva skal jeg gjøre?

Annet, 17

Jeg er 17 og skeiv. Jeg har et søsken som er panfil og er redd for foreldrene våre og hva de vil gjøre om de finner ut. De har skreket flere ganger fordi vi prøvde å gå inn på temaet. Jeg har 5 flere søsken, men de ser ikke ut til å skjønne hva som skjer. Da vi var små gjorde de ting som var traumatiserende, spesielt mot meg og søskenet mitt fordi vi er neuroatypiske. De har blitt bedre på det, jeg tror det er derfor de andre ikke forstår Har hatt depresjon siden 2019 og prøvde BUP, hadde en veldig dårlig opplevelse, og har forsøkt selvmord. Det har blitt litt bedre, men jeg er fortsatt redd Skal ta VGS på 4 år, og vil bli tatovør etter det, men jeg må ha 3 års læretid. Jeg går vg2 og vil ikke bli hjemme i 5 år til. Betalt lærlingtid er vanskelig å få har jeg hørt. Foreldrene mine gjør så mye de kan for å stoppe meg, men jeg vet det er det jeg vil og har tenkt på det lenge. Er redd de skal nekte meg å snakke med vennene mine også. Om vi kritiserer dem blir de sure på oss. Hva skal jeg?

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei.

Så fint at du skriver til ung.no.

Jeg kan godt forstå at du blir fortvilet og lei deg, når du får så lite forståelse hos foreldrene dine. Det er en vanskelig situasjon når du føler at du ikke kan være deg selv, og foreldrene dine ikke ville forstå eller akseptere at de har to skeive barn.

Jeg tror uansett at det er viktig å få være seg selv. Jeg tror bare du skal fortelle foreldrene dine at du er skeiv. La dem eventuelt kjefte litt, men så vet de det i hvert fall. Om det deretter ikke snakkes om så gjør det liksom ikke noe, det vet om det.

Når det gjelder dine fremtidsplaner tenker jeg at det er viktig å følge drømmen sin. Hvis du virkelig ønsker å bli tatovør, så kan du bli det, også mot dine foreldres ønske. Det er trist at de ikke støtter deg.

Det er også leit å høre at du ikke fikk hjelp på BUP og at du har forsøkt å ta ditt eget liv. Det er tydelig at du trenger hjelp, du trenger noen å snakke med.

Jeg synes du skal ta kontakt med helsesykepleier på skolen din. Kanskje du kan få nok støtte og hjelp med bare å snakke med helsesykepleier? Eller hvis du trenger mer hjelp, så kan helsesykepleier hjelpe deg videre til noen andre. Det hjelper å snakke om det som tanker og følelser er opptatt av.

Jeg ønsker deg alt godt.

Lykke til!

Med vennlig hilsen helsesykepleier og spesialist i sexologisk rådgivning (NACS)

Besvart: 13.2.2022