Spørsmål om samtykkelov og bevis

Hei,

Det virker som du har gjort deg opp mange gode tanker rundt temaet, og det er vanskelige spørsmål du stiller!

Straffeloven fastslår at det er ulovlig å utsette andre for visse type seksuallovbrudd (eksempelvis voldtekt, seksuelle overgrep eller seksuelle krenkelse). De klare tilfellene vil være der man med vold eller trusler blir tvunget eller truet til å gjøre noe man ikke vil eller der man er ute av stand til å motsette seg handlingen fordi man for eksempel sover eller er bevisstløs. De vanskelige tilfellene vil være der man egentlig ikke har lyst, men ikke sier med ord eller handling at man ikke vil. Dette vil for eksempel ikke være dekket av en samtykkelov.

Det å ha sex og så angre på det er noe som vil skje de fleste her i livet, og det betyr ikke automatisk at man har blitt utsatt for en ulovlig seksuell handling eller krenkelse. Forslaget til samtykkelov endrer ikke beviskravene i en straffesak. Politiet skal i sin etterforskende rolle fortsatt finne ut av hva som har skjedd, samle objektive bevis som forklaringer og tekniske bevis, og se dette opp mot lovkravene i straffeloven. Det stemmer at en unnskyldning kan brukes som et bevis og hvordan den brukes avhenger nok av situasjonen og hva man skriver. Det er også greit å vite at det er ulovlig å levere uriktige anmeldelser eller uriktige forklaringer.

Dersom saken går videre til domstolene skal de også foreta en uavhengig og konkret helhetsvurdering av saken. I Norge har vi en uskyldspresumpsjon, det betyr at man antar at alle er uskyldige inntil det motsatte er bevist. Det skal mye til for å bli dømt for lovbrudd, og det er påtalemyndighetene som skal bevise at man er skyldig, ikke den tiltalte som skal vise at man er uskyldig.

Det finnes blant annet forsvarsadvokater som har uttalt de samme bekymringene som deg. Jeg tenker likevel at man må man ha tillit til at systemet vårt fungerer, men det er fint å være bevist disse tingene - slik som du er.

Hilsen juristen, ung.no