Synes dere det er feil at mamma ikke lytter til meg?

Jente, 13

Hei, jeg føler moren min ikke tar meg seriøst når jeg prøver å snakke med hun om hvordan jeg har det. Jeg blir fort sliten, svimmel og har veldig vondt i hodet når jeg er med fler en fem stykker. Det har vært sånn lenge spesielt når skolen ikke har slutt ennå, jeg har fått mange angst og panikk anfall fra jeg var seks år, og det har alltid skjedd i sosiale situasjoner. Jeg har snakka med flere helsesykepleiere og og andre folk som jobber med psykisk helse. Jeg skjønner jeg kanskje ikke har no diagnose men jeg vil fortsatt at hun skal skjønne at det er ting jeg føler jeg ikke kan gjøre fordi jeg blir fort stressa. Det var også en periode jeg nesten ikke kom meg på skolen på grunn av det. Jeg har også tenkt at jeg bare blir fort overstimulert eller no men ja jeg vet ikke helt hva det innebærer. Men syntes dere at det er feil at hun ikke lytter til meg på en ordentlig måte?

Svar

Hei,

Det er alltid vondt og frustrerende når man føler at foreldre ikke lytter og prøver å forstå.

Det høres ut som dette påvirker deg en del og at du har slitt med dette lenge. Det at foreldrene dine vet mer om hvordan dette påvirker deg og hva om er godt og riktig og gjøre når de verste dalene kommer er viktig for at du skal ha det så bra som mulig.

Kanskje det kunne vært lurt og invitert foreldrene dine med i noen samtaler hos helsesykepleier/Helsestasjon for ungdom hvor dere har fokus på dette? Da kan det være fint at du har noen timer alene først der dere blir enig om hvordan dere skal legge opp disse timene.

Du skriver også at du lenge har vært plaget av panikkanfall over lang tid.

Noen tips når du opplever slike anfall:

Forsøk å forbli i situasjonen til ubehaget går over for å ikke lære kroppen utrygghet og unngåelse.
Husk at symptomer ikke er farlige, bare veldig ubehagelige.
Symptomene går over av seg selv etter noen minutter, dersom en bare forblir i situasjonen.
Forsøk å puste rolig (ikke anstreng pusten, noen pusteteknikker kan virke mot sin hensikt). Prøv å stol på at kroppen regulerer seg selv når vi gir den mulighet til det (selv om det kan ta noe tid).
Flytt fokuset over på noe som gjør at du roer deg litt ned - typisk "fokus utover", mot omgivelsene dine, mot sansene, og forsøk "aksept innover" - at du lar hva enn som skjer på innsiden skje uten å gi det så mye oppmerksomhet (å ikke gi det oppmerksomhet i det hele tatt kan være urimelig vanskelig). Innoverfokus pleier å være lite hjelpsomt når en har angst.

For mer informasjon så kan du kan du gå inn på nettstedet følelseskompasset er det bl.a. beskrevet metoder for hvordan du kan roe angsten, inkl. helt konkrete verktøy for å roe ned overveldende følelser, og hvordan forstå mer av hvorfor du får panikk, som igjen kan hjelpe deg til å gjøre endringer i livet for å sjeldnere eller aldri få panikk.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 20.7.2025