Sliter med maladaptiv dagdrømming

Jente, 14

jeg tror jeg har maladaptive dagdrømming fordi jeg klarer ikke gå en dag uten å dag drømme, ofte ikke engang en time, Jeg setter meg selv inn som meg selv men i situasjoner hvor jeg er kjærsten med noen jeg liker, å det er kanskje normalt men når det blir så ille at når jeg møter den personen jeg dagdrømmer om å ikke husker om jeg faktisk skjenner personen eller bare har dagdrømt det er det skummelt.samtidig er jeg hyper sexuell så jeg ofte sexualiserer personen å alle sier bare at det er puberteten meg det dagdrlmminga å sexualiseringen starta når jeg var 7 år gammel, Ofte er jeg mer inni hodet mitt en jeg er i den ekte verden og husker ikke hva som har skjedd på ekte å ikke, samitidig så velger jeg ofte bort andre ting får å sitte å dagdrømme. Jeg trenger hjelp til det men jeg er jo glad i personen inni hjernen min.

Hei,

Så fint at du skriver til oss i ung.no og spør om dette!

Alle mennesker kan dagdrømme i større eller mindre grad, og jeg tenker at det er helt greit å gjøre dette innimellom når man merker at virkeligheten blir veldig slitsom eller stressende.

Når dagdrømmingen blir så omfattende at den påvirker livet ditt i stor grad har det imidlertid blitt et problem. Da er det viktig at du snakker med noen som kan hjelpe deg med å få det mer under kontroll og være mer til stede «her og nå».

Når drømmene blir like sterke som ekte minner, kan hjernen få problemer med å skille mellom hva som faktisk har skjedd og hva du har funnet på. Det er heller ikke uvanlig at sterke følelser og seksualiserte tanker knytter seg til disse fantasiene, spesielt når det har vart over mange år.

Mange som strever med maladaptiv dagdrømming blir glad i verdenen eller personene i hodet fordi det gir en trygghet som den ekte verden kanskje har vært for krevende å finne, men det er viktig at ikke den ødelegger for det faktiske livet ditt.

Jeg synes du ta kontakt med helsestasjon for ungdom eller helsesykepleier på skolen din. De vil kunne lytte til deg og hjelpe deg med å finne en bedre balanse.

Når du merker at du forsvinner inn i hodet og mister kontrollen over tiden kan du prøve å avbryte med en fysisk aktivitet. Reis deg opp, ta en iskald dusj på hendene, kjenn på stolen du sitter på eller tell fem ting du ser rundt deg akkurat nå. Noen har også nytte av å begrense det til et fast tidsrom på dagen (for eksempel 15 minutter med alarm) i stedet for at det flyter ut og stjeler hele dagen.

Jeg sender deg mange gode tanker og ønsker deg masse lykke til.

Med vennlig hilsen psykolog

Besvart: 14.11.2026