Hva skjer når barnevernet får vite om seksuelle overgrep i hjemmet?

Hei,

Så bra du tar kontakt med oss når du lurer på noe.

Reglene om akuttiltak står i barnevernloven kapittel 4.

Etter § 4-2 kan barneverntjenestens leder, lederens stedfortreder eller påtalemyndigheten (f.eks. politi) treffe akuttvedtak om omsorgsovertakelse dersom det er fare for at barnet blir "vesentlig skadelidende" dersom vedtaket ikke gjennomføres straks. Når barneverntjenesten mottar en bekymringsmelding om at et barn blir seksuelt misbrukt hjemme vil de melde saken til politiet, og gjøre de undersøkelsene de kan for å vurdere om det er grunnlag for å fatte et akuttvedtak og flytte barnet ut av hjemmet.

I rundskriv for barneverntjenestens saksbehandling (del 5, punkt 22) står det blant annet dette om akuttvedtak:

"Akuttvedtak brukes i situasjoner hvor det ikke er mulig å sikre barnets trygghet på annen måte enn å flytte barnet ut av hjemmet, og det ikke er tid til å vente på ordinær saksbehandling. Et akuttvedtak innebærer at barnet må plasseres umiddelbart. Barnet kan plasseres hos slekt og nettverk, i beredskapshjem eller i institusjon. Barnevernstjenesten er forpliktet til å vurdere muligheten for at barnet kan flytte til slekt eller nære nettverk, jf. barnevernsloven § 9-4."

Det er altså ikke gitt at barnet blir akuttplassert i institusjon. Men hvis løsningen blir at barnet må plasseres i institusjon er det barneverntjenesten som finner rett institusjon for barnet.

Barn har rett til medvirkning også i en akuttsak. Om dette står det følgende i rundskrivet:

"Som følge av at akuttvedtakene er av så inngripende karakter, er det svært viktig at barnet får god informasjon og så langt det er mulig får anledning til å bli hørt. Medvirkning i forkant vil kunne bidra til at vedtaket kan gjennomføres på en mest mulig skånsom måte. Blant annet kan barnet ha forslag til kortsiktige overnattingssteder, som både kan ivareta barnets behov for beskyttelse og som samtidig vil være mindre inngripende og dramatisk enn å bli plassert for eksempel i et ordinært beredskapshjem.

Av hensyn til barnets beste må det gjøres en tilpasning av hvordan barnets rett til å medvirke skal gjennomføres i en akuttsituasjon. Medvirkning må ikke gå på bekostning av barnets sikkerhet. Når den umiddelbare medvirkningen må vike på grunn av hastemomentet og sikkerhetsvurderinger, må barnevernstjenesten tilrettelegge for at barnet får mulighet til å medvirke så snart som mulig."

Som du ser har barnet også her en rett til å medvirke, blant annet ved å kunne påvirke hvor det skal plasseres. Men det er til syvende og sist barneverntjenesten som må gjøre vurderingen av hvilket plasseringsalternativ ut fra hensynet til barnets beste.

Det er også viktig å vite at når et barn har fylt 15 år har det partsrettigheter i barnevernssaken sin. Det betyr for eksempel at man kan klage på vedtak, få innsyn i dokumentene og skal være med på beslutninger som blir tatt om seg selv. Barn har krav på å medvirke og få informasjon om hva som skjer i barnevernssaken. Barns rett til medvirkning betyr ikke at man får bestemme, men barnet skal lyttes til og synspunktene skal vektlegges.

Jeg håper det var nyttig informasjon - og ønsker dere alt godt!

Hilsen juristen, ung.no