Kjæresten min vil ikke ha barn, men det vil jeg...

Hei! Så fint at du skriver inn til oss, så du ikke går rundt og tenker på dette alene. Jeg forstår godt at du syns dette er vanskelig. For valget om å stifte familie sammen eller ikke, vil jo være et veiskille for dere, eller i hvert fall bringe inn vanskelige samtaler.

Og det vel her du står litt nå? Skal jeg bli eller skal jeg gå?

Der du står nå, pleier jeg å kalle for limbo land.

Du skriver at dere ikke har snakket så mye om det før, så her er det jo også en litt overraskende faktor oppi det hele. - Og det kan bidra til at det føles litt ekstra vanskelig ut.

Så... hva skal du gjøre? Svaret mitt til deg blir at du skal sortere: Sortere - sammen med deg selv alene, og med han. La oss se på noen faktorer som muligens kan være gjenkjennbart for han/deg/deres situasjon.

1. Noen har et ønske om å stifte familie siden de var små, mens andre har ikke kjent på det ønsket, eller har et motsatt ønske: de skal ikke stifte familie.
2. For noen er det fordi de vil bevege seg bort fra noe: slik som opplevelsen av en utfordrende/traumatisk barndom, og at de ikke ønsker at det skal gjenta seg, eller at et barn på noen som helst måte skal gå igjennom noe som de selv gjorde.
3. Å bevege seg mot noe: ønsket om frihet til "å gjøre hva man vil", reise, jobbe mye, ta utdanning, game, trene, være med venner, eller bare chille. Alle har noe de gjerne liker å gjøre, og da kan tanken være at uten barn så vil de være i stand til å gjøre dette mer.
4. Å stå stille: noen har det bare helt fint i livet sitt, og ønsker ikke forandringer den ene eller den andre veien.
5. Redsel: hvis man er redd for å ikke være en god forelder, ikke være bra nok, få utfordringer med økonomien, har helseutfordringer allerede, eller har pårørende som tar mye av oppmerksomheten av ulike grunner, så kan man "kvie seg" for å ta på seg mer ansvar og oppgaver.
6. Vet ikke/har ikke tenkt så mye på det: noen er der at de ikke har tenkt så mye på det, eller at de ikke har tenkt på seg selv i den situasjonen. Hvis man aldri forestiller seg noe, så er det vanskelig å si at man skal gjøre det. Et barn er ikke et hamster, som dør etter 3,5 år, hvor minstetkavet er et romslig bur med leker, og at de får stell og oppmerksomhet. Et barn er en forpliktes for livet som kan skremme de aller fleste på et eller annet tidspunkt - selv om de aller fleste ønsker å ha familie i noen form.
7. Liker ikke barn: noen liker rett og slett ikke barn og syns de er slitsomme. De vet ikke hvordan de skal være rundt dem, og føler at det er "kleint" eller andre ting. I slike situasjoner så pleier jeg å trøste dem med at det vil føles annerledes ut med egne barn - men det får man ikke opplevd før man eventuelt får dem...

Så... nå når vi har identifisert noen faktorer. Her har vi noen muligheter, men det kan være at kjæresten din sitter på noen helt andre grunner. Jeg tenker at det beste du kan gjøre er å prøve å få til en åpen og reflektert samtale rundt dette, og at dere tar den steg for steg. For jeg tenker at dere bør ikke gå for fort fram i det å ta en avgjørelse nå, eller det å bestemme dere nå-nå.

Samtidig hvis han føler seg over 90% sikker på at han ikke vil ha barn - da bør du nok vurderte å avslutte forholdet. Når man er veldig sikker på noe, så er man ofte sikker på det en god stund, eller for en livslang stund. Og det er vel den stunden du kjenner at du ikke ønsker å gamble med.

Det hender at noen som ikke ønsker å få barn ender opp med å få det allikevel. I damers tilfelle så er det kanskje at man blir gravid selv om man har brukt prevensjon, og at man da stilles et ultimatum (eller ikke, kommer an på hvordan man lever og hvor man bor i verden), eller at en mann gjør en dame gravid ved et uhell og ikke har noe valg/endrer mening, eller at han kjenner at han vil bli far senere i livet, og da kan han kanskje være nesten dobbelt så gammel som nå.

Jeg vet at dette er et vanskelig dilemma å stå i. Men heldigvis fant du ut av det nå, og ikke senere. Ta ett steg av gangen i denne utforskningen men vær tro mot deg selv underveis. Husk på den familiedrømmen din du har der fremme.

Jeg tenker at det kan være lurt å snakke med noen om dette, slik som helsestasjon for ungdom eller en klok voksen. Dere kan også gå til helsestasjon for ungdom sammen for å snakke om ting.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem '3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.