Jeg ønsker ikke barn, men det gjør kjæresten!

Hei! Dette forstår jeg er tøft for deg. Det å gå runt å bære på et ønske om å ikke få barn, når man selv er sammen med en som ønsker seg barn, kan være fryktelig ensomt.

Også blir det ikke lettere med at man er i samfunn hvor det å få barn ofte er "forventet" at mange ønsker å stifte en familie med barn. Så er det også en god del mennesker som blir foreldre fordi "det bare ble sånn", så det er ikke alle som er så gjennomtenkte i det med å ønske seg eller ikke ønske seg barn, som det du er.

Jeg forstår godt at du kjenner på at det ikke er så mange som snakker om det for det er lite fokus på det i samfunnet og mediene, og kanskje i omgangskretsen din generelt.

Men nå har jeg søkt litt på ordene "frivillig barnløs" og det er både podcast, artikkler og forskningsartikler som popper opp hos meg. Kanskje det er noe å søke på, så du ser at du ikke er så alene som du føler? Faktisk så skriver Libresse at det "i dag er flere og flere kvinner og par som velger bort foreldrerollen". Så... du er ikke alene - det er flere som ønsker ha en framtid uten barn.

Nå...

Over til det med kjæresten din. For her har du og dere et dilemma, som både er der, her og nå, og der borte i fremtiden.

Ja, det er utfordrende å være sammen med noen som ønsker en annerledes fremtid enn deg selv. Og det kan også være litt utfordrende når man kan forsette å ha det fint sammen, fordi man ikke må ta stilling til det her og nå.

Noen velger jo å være sammen med en som ikke ønsker seg barn, i håp om at det kommer til å endre seg en gang. For noen så gjør det det, for andre så gjør det ikke det.

Jeg forstår at det er kanskje er litt ekstra tungt at han muligens ikke kommer til å ta det opp, og at du kanskje må gjøre det.

Men jeg tenker at det er ikke så godt at dette er imellom dere heller, og at du går rundt og bærer på dette alene.

Kanskje er det sånn i deres tilfelle at han innerst inne håper at du endrer deg med tiden, eller at han også prøver å ignorere det siden dere har det så fint sammen ellers nå. Og at han også som deg - bare vil fortsette litt til. Og at litt hadde vært litt lengre til.

Ja, litt til kan vare ganske så mye lenge til...

Men jeg tenker at dette bør jo snakkes om en eller annen gang, slik at dere ihvertfall får oppdatert hverandre på hvor dere står og at begge to føler seg sett og hørt utifra hva man tenker her og nå, og for fremtiden.

Til slutt vil jeg si at det finnes andre som deg, som ikke ønsker barn også, og at det finnes mange fine, gode menn der ute. Men nå har det seg sånn at du er sammen med en ganske fin mann allerede, og har blitt glad i han, og det forstår jeg.

Så... ta ett skritt av gangen, det er det eneste du kan gjøre. Og se om ikke artiklene våres kan hjelpe deg i prosessen. Jeg legger ved kjærlighetssorg også, siden det er en sorg å leve i et forhold hvor man kanskje vil forskjellige ting, selv man fortsatt er sammen.

Jeg foreslår også at du snakker med noen slik at du ikke bærer på dette alene. Jeg legger ved både en chat for relasjoner, og amathea som er gode på det å ønske og ikke ønske barn. Du kan også oppsøke helsestasjon for ungdom, eller snakke med en klok voksen som du kjenner.

Håper noe av dette var til hjelp!

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.