Spørsmål og svar

Mamma skal få et nytt barn, jeg er så utrolig lei meg. Jente 15

Jente, 15

Jeg er så utrolig lei meg. Jeg vet faktisk ikke hva jeg skal gjøre. Jeg har bodd alene med mamma hele livet, og nå skal hun få et nytt barn. Det er ikke med en ekte mann engang, men med en sæddonor, så hun skal oppdra det selv. Det betyr jo at jeg kommer til å bli helt alene. Jeg har aldri kjent faren min, og nå skal hun ta fra meg det eneste jeg hadde, som var hun selv. Jeg føler meg valgt bort og at den lille verdien jeg hadde er blitt ranet fra meg. Jeg klarer bare ikke fatte hva jeg kan ha gjort galt. Hvorfor er jeg ikke nok? Hun fikk meg til å tro at jeg var spesiell, og nå er alt jeg får høre at jeg er for gammel til å være sjalu og at hun gleder seg mer og mer til barnet for hver gang jeg prøver å snakke om det. Jeg får heller ikke lov til å si det til noen, så har ingen å snakke med. Jeg syns det er så utrolig egoistisk gjort å gjøre det på denne måten. Jeg ønsket meg til og med søsken helt til jeg ble 10-11 og skjønte at jeg er for stor for å kunne ha en relasjon med det lenger

Svar

Hei du.

Jeg skjønner veldig godt at du er lei deg nå, og at det kan kjennes som at du er på vei til å miste den nære relasjonen til moren din. Det er ikke rart om du også kjenner på bekymring, sjalusi og sårhet over dette. Du og moren din har vært alene i mange, mange år, så da er det jo det som er trygt for deg. Du vet jo hva du har men ikke hva du får.

Når det kommer et nytt barn inn i en familie (og særlig når det har gått så mange år siden sist) så endrer roller og vaner seg, det er uunngåelig. Men det betyr ikke at foreldrenes kjærlighet til de store barna blir dårligere. Kjærlighetsfølelsen er ikke en "kvote" som må deles på flere. Tvert i mot så er min erfaring at kjærligheten utvides etter hvert som foreldre får flere barn. Jeg er ganske så sikker på at moren din vil fortsette å være like glad i deg selv om hun får et barn til. Jeg tror ikke du kommer til å føle deg alene, eller føle at moren din tas fra deg. Jeg tror at etter hvert som du blir vant til situasjonen og finner din rolle så vil du oppleve kjærlighet både fra moren din og fra det nye barnet som vil bli glad i deg om du lar det få lov.

Og uansett hvor vondt dette er så er det uunngåelig. Det er jo moren din som bestemmer om hun skal ha flere barn eller ikke. Nå som hun allerede er gravid er det ikke mye du kan gjøre med det barnet som er på vei. Men det er veldig viktig at dere snakker sammen. For under sjalusien ligger andre følelser. Og det er de du må forsøke å formidle til moren din. Sårheten, frykten for å bli alene eller ikke føle seg viktig lenger. Du bør si til moren din at det er viktig for deg at dere to fortsetter å beholde den gode kontakten dere har hatt i alle årene som har vært. Du bør også be om forståelse fra henne når det gjelder at dette er en stor endring i livet ditt som det tar tid å bli vant til og at du i en slik prosess trenger litt ekstra støtte fra henne, selv om du er stor.

Kanskje kan dere sette dere ned og planlegge litt hvordan familien skal fungere fremover når babyen kommer? Du kan tenke igjennom om det er noe spesielt du trenger fremover for å ha det bra, på tross av at det kommer en baby. For eksempel at du har ditt eget rom, at du får litt tid alene i huset/med moren din på kveldene, eller at du gjør ting sammen med en annen voksen du liker utenfor huset. Jeg håper moren din vil høre på deg og samarbeide med deg om å huske på at også du trenger oppmerksomhet selv om det kommer flere barn.

Det kan være slitsomt med småsøsken, og man kan bli sjalu når oppmerksomheten fra forelderen må deles med flere. Men det kan jo også tenkes at det dukker opp noen gleder. Småsøsken vokser seg også større, og det er mange som setter mer pris på søsken når de er voksne. Selv om det er stor aldersforskjell mellom deg og ditt kommende søsken så kan dere få glede av hverandre på mange måter. Det er opp til dere!

Jeg tenker, som du skjønner, at det er viktig at du snakker ærlig og åpent med moren din om hvordan dette er for deg. I tillegg syns jeg faktisk du kan ta deg den friheten å snakke med noen andre om dette selv om hun sier at du ikke kan si det til noen. Moren din kan jo ikke skjule graviditeten etter hvert som tiden går? Du kan starte med å snakke med en helsesykepleier (enten på skolen din eller på helsestasjon for ungdom). Helsesykepleier har taushetsplikt og vil være opptatt av hvordan den nye familiesituasjonen er for deg. Etter hvert som graviditeten blir offentlig (de fleste sier det til andre etter 3-4 mnd) så vil jeg oppfordre deg til å snakke med venner som er i lignende situasjoner som deg som også skal få eller har småsøsken. Kanskje de har noen råd til deg om hvordan de holder ut?

Jeg har i tillegg lagt til noen artikler under svaret mitt som handler om det å ha søsken og hva man kan gjøre når det blir vanskelig hjemme. Les dem, da håper jeg du får flere tips og ideer. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 21.10.2021

Oppdatert: 21.10.2021

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål