Spørsmål og svar

Pappa døde av kreft, mamma er gravid på nytt. Det er vanskelig. Jente 13

Jente, 13

Hei. Foreldrene mine skilte seg i 2020 og synes at og ha to hjem har vært vanskelig helt siden da. Sirka 2 år etter de skilte seg fikk mamma kjæreste som flyttet inn hos oss med datteren hans, jeg HATER begge 2. Datteren hans er en bortskjemt liten unge som er et år yngre enn meg som skal være så englebarn hele tiden, hun er sykt rar og barnslig, hun går også på samma skole som meg og vennene mine ler av hun hele tiden. Kjæresten skal være så mye bedre enn alle andre og skal alltid lage alt til noe morsomt. 1 år etter de skilte seg fikk faren min kreft, og gikk bort nå i sommer. Det har vært veldig vanskelig siden da. Og idag sa mamma til meg at hun er gravid og har vært det en stund uten og hvite det. Så nå skal jeg faen meg ha en bror, og tenk om det ikke går bra siden mamma er 42 ? Tenk om hun ikke overlever

Svar

Hei!

Det er ikke rart at du reagerer på alt det vanskelige som skjer i livet ditt nå! Du har mistet en trygghet i faren din. Det er utrolig trist å lese at han døde<3 I tillegg vil du få en helt ny livssituasjon med moren din som er gravid, og resten av den familien. Det var mye vondt - for mye - som skjedde for deg på en gang, tenker jeg. Sånn burde det ikke vært! Når alt er utrygt og nytt så reagerer vi mennesker ofte veldig sterkt, og vi blir både redde og triste. Kanskje kjennes det som at ingen nære er der for bare deg lenger?

Du skriver at ting har vært veldig vanskelig siden pappa døde. Det er jo ikke rart, det å miste en forelder er en av de største sorgene man kan oppleve i livet. Jeg håper du kan få litt hjelp med dette, særlig når mye annet rundt deg er vanskelig og. Har du f.eks en sorggruppe du kan gå i, eller andre former for støtte? Det kan være lurt å søke hjelp. Et sted der du kan være bare deg, og snakke med andre som også har opplevd å miste en forelder. lLes mer her og her for å se om du eventuelt finner noe som kan passe for deg.

Jeg kan forstå at du bekymrer deg for mamma sin helse også nå, særlig fordi du har erfart at det går an å miste en forelder. Men jeg kan betrygge deg med at voksne kvinner får god og trygg oppfølging under svangerskapet, og det er ingen grunn til å uroe seg for at moren din ikke skal tåle graviditeten. Det er mer og mer vanlig at kvinner over 40 år får barn, så akkurat det er mer som en rutine for helsevesenet.

Jeg tenker også på det at du skal få et søsken. Det er klart at også dette påvirker og bekymrer deg. Særlig når du har et så dårlig forhold til stefaren og stesøsteren din fra før. Og når det snart kommer ennå et nytt barn inn i familien deres, så endrer roller og vaner seg, det er uunngåelig. Men det betyr ikke at mamma sin kjærlighet til deg blir dårligere. Kjærlighetsfølelsen er ikke en "kvote" som må deles på flere. Tvert i mot så er min erfaring at kjærligheten utvides etter hvert som foreldre får flere barn. Jeg er ganske så sikker på at moren din vil fortsette å være like glad i deg selv om hun får et barn til.

Nå som moren din allerede er gravid er det ikke mye du kan gjøre med det barnet som er på vei. Men det er veldig viktig at dere snakker sammen. Du må forsøke å fortelle om følelsene du bærer på. At du er bekymra for mamma sin helse. Og kanskje også frykten for å ikke føle seg viktig lenger, eller for hvordan det vil bli for deg i familien med stefar og stesøster. Du bør også be om forståelse fra moren din når det gjelder at dette er en stor endring i livet ditt som det tar tid å bli vant til og at du i en slik prosess trenger litt ekstra støtte fra henne, selv om du er ungdom.

Kanskje kan du og moren din sette dere ned og planlegge litt hvordan familien skal fungere fremover når babyen kommer? Du kan tenke igjennom om det er noe spesielt du trenger fremover for å ha det bra, på tross av alt som skjer. Kanskje skal du og mamma avtale at dere bruker litt tid alene sammen, og bare er dere to. Dere kan finne på ting utenfor huset, da er det ofte lettere å prate.

Du kan også be om at det kun er mamma og ikke stefaren din, som snakker med deg om det som gjelder din oppdragelse og ting vedrørende deg. Det er bare mamma som har foreldreansvar for deg, selv om stefar bor i huset. Kanskje er det andre ting som er viktig og? F.eks at du har ditt eget rom, eller at du gjør ting sammen med en annen voksen du liker utenfor huset. Jeg håper du har andre i din utvidede familie (besteforeldre, tante/onkel, andre voksne) som kan være der litt ekstra for deg også nå. Det er mange voksne som kan hjelpe og være en støtte, når vi kommer i en vanskelig livssituasjon.

Til slutt, så vil jeg oppfordre deg til å snakke med venner. Det er godt å få støtte og noe annet å tenke på. Kanskje noen av vennene dine også deler noen av de samme erfaringene som deg? Og dermed noen råd til deg om hvordan de holder ut?

Jeg har i tillegg lagt til noen artikler under svaret mitt som handler om sorg, om familieproblemer og det at foreldre får nye kjærester. Les dem, da håper jeg du får flere tips og ideer. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no

Besvart: 14.11.2023

Fikk du svar på det du lurte på?

Still oss et spørsmål

Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.

Still et spørsmål