Stesøsteren min bor hos oss, det er vanskelig

Hei!

Når jeg leser det du skriver forstår jeg godt at det er vanskelig med stesøsteren din. Du "tåler ikke trynet hennes", skriver du, og du vil ikke at hun skal være en del av familien. Det er jo ikke så rart, når hun involverer seg i dine søsken og din mor på en måte som sårer deg. Det kan kanskje føles som at hun truer det trygge og stabile du allerede har i familien din?

Jeg vil ikke tro at stesøsteren din gjør dette for å plage eller ødelegge for deg. Hun forsøker sikkert bare å finne seg til rette som best hun kan, og hun er trolig usikker på plassen sin og om hun hører til dit hun nå har kommet. Og så gjør hun det hun kan for å bli likt. Det er på en måte forståelig.

Men jeg skjønner at det oppleves som at hun tråkker over dine grenser, og kanskje nesten som hun "stjeler" dine familiemedlemmer fra deg. Jeg vil tro at du kan kjenne på sjalusi, rett og slett? Det er en sterk og vond følelse. Men en viktig en! For under sjalusien ligger det gjerne andre følelser som det er viktig å sette ord på. Følelser, som:

• usikkerhet (liker de plutselig henne bedre enn meg, betyr det at de ikke liker meg?)
• savn (skulle ønske mamma og jeg hadde et bedre forhold)
• sårhet (jeg føler meg ikke sett hjemme)
• sinne (dette er urettferdig)

og kanskje en hel drøss andre følelser og. Kan du kjenne igjen noe av dette?

Jeg tenker at du i så fall bør forsøke å snakke med moren din om saken. Snakk med henne en gang det er rolig og dere to er alene. Du trenger ikke kritisere stesøsteren din, du kan heller bare si at det er vanskelig for deg når hun er hos dere. Si hvilke følelser du kan kjenne på og se om du kan klare å fortelle litt om det du kunne ønsket var annerledes. F.eks at du savner et bedre forhold til mamma. Kanskje kan du be mamma om at dere to gjør noe sammen utenfor husets fire vegger bare dere to? Så får du muligheten til litt alenetid med henne og forholdet deres kan bli bedre, og dere kan få snakket litt om hvordan ting går i den nye situasjonen med stesøsteren din.

Du kan jo ikke kaste ut stesøsteren din men du har lov å si ifra at det er vanskelig for deg at hun er der. Du kan be om at du trenger tid på å bli kjent med henne, og at det er viktig for deg å få være litt alene med moren din (og kanskje med brødrene dine og?).

Til slutt så vil jeg si, at hvis noe eller noen irriterer oss kan vi ofte lete etter ting som forsterker og bekrefter det vi tenker. Husk på at det går an å gjøre motsatt også. Det går an å lete spesielt etter noe som er positivt. Du kan jo se an om det etter hvert vil vise seg noe positivt ved stesøsteren din som du ikke har lagt merke til ennå. Kanskje det blir lettere når tiden går litt og dere blir bedre kjent? Og liker du først noe, kan det bli lettere å like mer. Stesøsteren din merker helt sikkert dersom du er positiv, og da vil hun også bli mer positiv mot deg.

Jeg håper dette ga deg noen svar og ideer til hvordan du kan forholde deg til stesøsteren din og hele situasjonen. Jeg håper mamma vil lytte til deg om du får snakket med henne. Jeg har lagt ved noen artikler under svaret her som handler om det du tar opp. Leser du dem får du flere tips. Lykke til!

Vennlig hilsen familieterapeuten på ung.no