Jeg har det vanskelig med å komme over noen jeg har likt en god stund...

Hei, dette forstår jeg er vanskelig. Her er det noen du har likt lenge, og hvor du har vært så modig som du har turt å være, også har det ikke gått.

For du har faktisk vist mot, selv om det ikke ble noe mer. Du har prøvd å åpne deg, prøvd å være nær, og også har den innsikten at det var vanskelig og at du var redd for å miste.

Du spør hvordan du kan komme deg videre. For å være ærlig, så er jeg litt delt inni meg på hva jeg skal si til det. Jeg har faktisk tenkt litt på det, derfor så får du et litt sent svar fra meg i dag.

For på den ene siden så lurer jeg på, men det er bare en undring fra min side, hvordan det hadde vært å skrive til henne og si et par ting av de tingene du har skrevet her. Hvis dere har kontakt på snap eller lignende? Om så for å få en avslutning. Eller hvis du tenker at du ønsker å sees igjen. (Jeg har ingen mening om det en eller det andre her, jeg bare lurer på om det er noe du har gått rundt og tenkt på eller ikke).

- Altså si litt hva du tenker og føler, og litt om hva du tenker til det som har vært i kommunikasjon med henne.

Du trenger ikke å bruke store ord eller vri sjelen din helt, men jeg mener bare at du kanskje får sagt litt av det du har på hjertet. For å kunne gå videre, hvis det er det du ønsker. Alternativt kan du skrive et bev til henne som du ikke sender, men som du beholder selv. Hvor du skriver alt det du har skrevet her til meg.

På den andre siden, så tenker jeg at det går an å komme seg videre, uten å gjøre dette, hvis du tenker at det ikke er noe for deg. Du kan "hoppe over det" og heller tenke at "nei, nå vil jeg legge det bak meg".

Da foreslår jeg at du leser artiklene under, og at du ser om det er noe som passer deg der.

Artikkelen om kjærlighetssorg har disse klassiske rådene som gjerne kan hjelpe, mens den som handler om å bli avvist har en litt annen vinkling som jeg lurer på kan være til hjelp også.

Nå er det kanskje sånn at du kan kjenne deg igjen at du har vært den som har avvist også, selv om du kanskje innerst inne egentlig ikke ønsket å gjøre det, og sånn er det noen ganger.

Jeg husker jeg gjorde det samme selv en gang, avviste fordi jeg ikke turte, og det var ikke noe mindre smertefullt for det.

Siden du sier at du tenker på henne mye, så lurer jeg også på om artikkelen om vanenendring faktisk kan være til hjelp her. For da kan du hjelpe deg selv over på noen andre tanker, og flytte fokuset når det blir for ensidig. Se under.

I tillegg til dette, så kan det være godt å snakke med noen hvis du ønsker det. Her kan chatten under være til hjelp, helsestasjon for ungdom eller en klok voksen.

Jeg vet at det ikke er så enkelt det hele, men tenk at du har gjort så godt du har kunnet og at det er helt i orden å gå videre nå.

Ønsker deg alt godt og sender deg en varm klem <3

Med vennlig hilsen rådgiver innen atferdsvitenskap og familieterapeut, ung.no.