Hva er ettervern og hvordan fungerer det?
Jente, 17
Jeg bodde i fosterhjem fra 2,5 til 16,5 år gammel, og der fikk jeg utviklings traume, fordi ting ikke var noe bra. Har også ikke snakket med barnevernet siden jeg flyttet hjem igjen, da det bare minner meg om tiden i fosterhjemmet. Men nå skal jeg plutselig ha ett siste møte med saksbehandleren min. Er egentlig redd, men tenker jeg bare får bli ferdig med det. Tror de vil snakke om ettervern. Tenkte jeg egentlig skal si nei, men tror kanskje jeg skal vurdere det mere. Hva kan ettervern se ut som?? Hvordan fungerer det??
Svar
Hei!
Ettervernstiltak skal ivareta ungdommer som har behov for hjelp og støtte fra barnevernet etter at de har fylt 18 år. Slike tiltak skal gjøre overgangen til voksenlivet enklere. Det er mulig å ha tiltak fra barnevernet frem til man er 25 år.
Hvilke vilkår som må være oppfylt for å få ettervernstiltak står i barnevernsloven § 3-6. Siden ettervern er et frivillig tilbud, er det et vilkår at ungdommen samtykker til tiltaket. Videre stilles det krav til at man har hatt tiltak fra barnevernet før fylte 18 år, men ettervernstiltak kan også iverksettes selv om ungdommen har vært uten tiltak i en periode. Det er også et vilkår at man har behov for hjelp eller støtte fra barnevernstjenesten til en god overgang til voksenlivet. Hvis ungdommen først og fremst har behov for hjelp fra andre instanser, har barnevernet en plikt til å samarbeide med andre instanser, og bistå ungdommen med å etablere kontakt med andre deler av hjelpeapparatet. Hvis vilkårene for ettervern er oppfylt, skal tiltak man har hatt før man fylte 18 år, videreføres eller erstattes av andre tiltak i tiden etter at man er blitt myndig.
Hvis du ønsker deg ettervernstiltak, vil barnevernet i samarbeid med deg finne ut hvilke tiltak som er til det beste for deg, og tilpasse tiltakene til dine behov. Siden det gjøres en individuell vurdering av hvilke tiltak som blir rett for akkurat deg, er det vanskelig å si noe om hvordan ettervern kan se ut i ditt tilfelle, men jeg skal gi deg noen eksempler på hva ulike ettervernstiltak kan være.
Det kan for eksempel være råd og veiledning, hjelp til bolig og økonomi, støttekontakt, besøkshjem og familieråd. Noen ganger utføres ettervernstiltaket av kontaktpersonen i barnevernet, mens andre ganger er det en miljøterapeut/miljøarbeider eller familieveileder som gir hjelpen på oppdrag fra barnevernet. Som nevnt kan det også være bistand til å komme i kontakt med andre deler av hjelpeapparatet, for eksempel ved behov for psykisk helsehjelp. Ettervern kan derfor være en positiv ressurs.
Hvis du synes det er ubehagelig eller skummelt å snakke med barnevernet, kan du ha med deg en person du har tillit til og er trygg på i møtet med dem. Dette står i barnevernsloven § 1-4 tredje ledd. Du kan lese mer om hvordan du kan forberede deg til samtaler på denne siden.
Dersom du takker nei til ettervern nå, har du lov til å ombestemme deg senere, også etter at du har fylt 18 år. Du kan da ta kontakt med barnevernstjenesten, og si at du likevel ønsker ettervernstiltak. Hvis du takker nei nå, skal barnevernstjenesten uansett ta kontakt med deg ett år etter at alle tiltak er avsluttet og spørre om du ønsker ettervern.
Hvis det fattes vedtak om ettervern, har barnevernstjenesten et lovpålagt ansvar for å følge opp tiltaket, og vurdere om det fungerer etter hensikten eller om det er behov for å endre på tiltaket. Dette står i barnevernsloven § 8-5.
Hvis barnevernet vurderer at du ikke har behov for ettervernstiltak, eller ikke vil gi deg et tiltak du har ønsket deg, skal barnevernet fatte et vedtak. Dette vedtaket kan du klage på. Du sender da klage til Statsforvalteren på denne siden.
Håper dette var til hjelp for deg.
Hilsen juristen, ung.no
Besvart: 13.3.2026
Vi har valgt ut dette for deg
Spørsmål og svar som ligner
Still oss et spørsmål
Fant du ikke svar på det du lurer på? Da kan du stille oss et eget spørsmål. De fleste får svar innen 1-3 dager.
Still et spørsmål