Lurer på om hun lider av "Stockholm syndrome"

Jente, 13

Jeg vet dere ikke kan si noe men er dette tegn på Stockholm syndrome? Hele barndommen min har jeg blitt både psykisk og fysisk såret, H(mor) gjorde mange ting mot meg. Jeg ble ikke akkurat kidnappet eller bortfør men mer stengt inne i huset. Jeg var fortsatt glad i henne uansett hva hun gjorde mot meg, hvis det var noen som sa noe om dette så var jeg utrolig imot det, hvis broren min ble så lei av å høre på henne gjøre ting mot meg på do så kunne han dirke opp låsen og ta meg med ut, jeg følte sympati for henne som fikk kjeft av han. Han banket først på døren og ba meg åpne men jeg gjorde det ikke. Nå er hun ikke her lenger men jeg føler fortsatt jeg er litt imot folk som prøver å hjelpe meg med å komme over traumene mine. Noen ganger låser jeg meg selv inne for å minne meg på hvordan jeg ble låst inne i rom da jeg var mindre. Jeg får hjelp og har blitt bedre nå men bare lurer hehe

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei

Det du beskriver er nok ikke "Stockholm syndrome" men det kan ligne litt siden du både har sympati for den som gjorde deg urett og du er i mot de som forsøker å hjelpe deg.

Det jeg kan si deg er at det er vanlig å også ha positive følelser for ens mor selv om det var denne personen som også gjorde en mye vondt i oppveksten.

Det jeg håper du kan gjøre er å snakke med din behandler om den sympatien du fortsatt har for din mor. Vis gjerne din behandler det du har skrevet her til oss i ung.no.

Det er veldig godt å lese her at du har det bedre nå enn du hadde tidligere! Fortsett i behandlingen og vis din behandler det du har skrevet her til oss. Ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen Spesialist i Psykisk Helse, ung.no

Besvart: 12.8.2021

Oppdatert: 12.8.2021