Gjelds dette som overgrep eller noe lignende?

Jente, 14

Hei, Jeg var på bussen på vei til skolen. Den var ganske full av folk så Jeg måtte stå Jeg var veldig. Tett på andre folk. Så plutselig følte Jeg at det var noe som rørte vaginaen min Jeg trodde først det var en pose men så Jeg snudde meg og Jeg så det var en mann i kanskje tildlig 50 årene eller sent 40. Han hadde tatt to av fingrene sine ganske stivt fast i vaginaen min. Veninna mi var også på bussen og så Hva som kjedde. Jeg krysset beina mine og prøvde å snu meg litt til siden. Han stoppet ikke. Jeg var i sjok og viste ikke Hva Jeg skulle gjøre. Siden bussen var så full så kunne Jeg ikke flytte meg. Han hadde fingrane sine der i sånn 3-5 minuttet før Jeg gikk av ved skolen. Jeg og veninene min begynnnte å le og snakka om det på vei inn mot skolegåren. Men etter dette har Jeg ikke likt når folk tar på meg. Og det plager meg fortsatt. Dette var i vinter. Gjelds dette som overgrep eller noe lignene. Har ikke turt snakke om det. Jeg har også begynt å tenke Hva Jeg kunne gjort annele

Svar

Spørsmålet og svaret er mer enn ett år gammelt. Endringer i lovverk og regelverk kan ha skjedd etter den tid. Se spørsmål og svar som ligner for nyere spørsmål.

Hei!

Det er så fint at du skrev til oss om dette!

Det denne mannen gjorde var ulovlig! Akkurat hva det kalles, er det politietaten som skal svare på etter anmeldelse. Men det er ikke så lett å anmelde når en går ut av en buss og ikke vet hvem mannen er. Det er altså forbudt det han gjorde.

Det er din kropp! Ingen har lov til å gjøre det denne mannen gjorde.

Det er så viktig at du vet at du ikke kunne noe for det som skjedde! Du kom deg ikke unna i trengselen på bussen, selv om du prøvde å krysse bena og snu deg. Det er mannens skyld og hans skam.

Når slike ting skjer med en, er det vanlig at en blir helt sjokkert. Mange klarer ikke å røre seg.

Det kan være vanskelig å snakke med noen når grensene ens er krenket og noen har gjort ulovlige seksuelle handlinger med en.

Noen kan kjenne på skyldfølelse, at en tenker at det var ens egen feil. Det er det ikke.

Andre kan ha en uvirkelighetsfølelse, at en er sjokkert og prøver kanskje unngå å tenke på det som skjedde. Likevel dukker tanker om det som skjedde opp og kan plage en. Det kan bli, akkurat som du beskriver, at en ikke vil at noen skal ta på en.

Det er også noen som ikke forteller om det fordi en er redd for at en ikke skal bli trodd.

Men hvis du snakker med noen om dette, kan det hjelpe deg! Da får du mulighet til å sette ord på tanker og følelser du har om det som skjedde. Du vil få gode innspill som kan hjelpe deg videre.

Du kan snakke med en fagperson på helsestasjon for ungdom.

Du kan snakke med helsesykepleier på skolen ved skolestart.

Hvis det er vanskelig å forklare kan du vise skjermbilde av det du har skrevet og svaret her. Da slipper du å si så mye til å begynne med.

Du kan også chatte anonymt med eller ringe anonymt Alarmtelefonen på nummer 116 111. Da kan du øve på å snakke om det som skjedde.

Tror du at du kan snakke med foreldrene dine/de foresatte om det som skjedde? Du vise dem skjermbilde. Kanskje kan de hjelpe deg, trøste deg og støtte deg?

Jeg håper dette er til hjelp for deg og jeg ønsker deg alt godt!

Hilsen spesialist i sexologisk rådgivning (NACS), ung.no

Besvart: 23.7.2024