Må flytte fra institusjonen jeg bor på, veldig vanskelig

Jente, 18

Hva er vitsen med noe som helst når du har bodd på ene tiltak og instutisjon de siste årene og hatt de samme voksene rundt deg siden du var 16 og så skall alle forsvinne fordi du er voksen. Hva er vitsen med det hvorfor skall noen være så tett på og være der for deg konstant til og forsvinne og så blir det aldri sånn igjen du mister jo dønn familien din og du blir jo føkket i hode av og miste alt og alle, jeg klarer og ete og ta vare på meg selv men er den delene som plager meg. Hvordan klarer folk og jobbe sånn. Og hva er vitsen når man mister alt. Er ikke susicdal eller nåkke sånt. Lurer opprtikg på hva man gjør med livet når man mister 8+ personer på engang pluss rommet ditt og huset ditt og alt du engang hadde hva gjør man da når alt forsvinner på ett blunk

Svar

Hei

Jeg skjønner at du synes at det er vanskelig å skulle flytte fra der du bor nå. Du er 18 år og du trenger jo støtte og omsorg videre. Ungdommer som bor med familien sin bor jo gjerne hjemme etter at de har fylt 18 år.

Selv om du skal flytte fra institusjonen, så håper jeg du kan ta med deg noe fint derfra. Den omsorgen du har fått der har jo vært noe som har bidratt til å styrke deg. Gjennom livet skal de fleste av oss møte flere mennesker og få støtte fra flere. Det som har vært fint kan du ta med deg videre.

Det er jo heller ikke de som jobber der du bor som bestemmer at du skal flytte. Systemet er lagt opp sånn. Og kanskje burde man tenke at ungdommer kan bo lenger tid. Det er jo som du skriver der du har hjemmet ditt og familien din. Det må føles veldig tøft å skulle flytte.

Hva gjør du?

- Snakk med de som jobber der du bor. Kan dere holde kontakt på noen måte? Kan du for eksempel komme tilbake på besøk?

- Snakk med barnevern. Du har rett på ettervern til du fyller 25. Denne ordningen finnes jo nettopp fordi man ser at man ikke bare kan slippe tak i ungdommer når de er 18 år. De fleste som er i barnevern kan trenge støtte videre. Kanskje dere sammen kan lage en plan for deg.

Du har opplevd mye i livet allerede. Kanskje du en dag kan gjøre noe med kunnskapen du har. Noen som har bodd på institusjon velger å ta utdanning og selv jobbe med ungdommer. Det er sikkert tidlig for deg å tenke på. Men jeg tenker at du har mye kunnskap som mange andre på din alder ikke har.

Lykke

Vennlig hilsen familieterapeut, ung.no

Besvart: 29.12.2024