Jeg har opplevd mye vondt som barn. Hva bør jeg gjøre nå?

Hei,

Takk for at du deler åpent om hvordan du har hatt det.
Du har sett din far slå din mor, du har sett ham knuse et speil, og du har erfart at han har skreket til deg. Dette er vold - i forskjellige former. Å "bare" være vitne til vold vil påvirke deg. Å "bare" bli skreket til eller "bli gjort liten" ved bruk av ord, trusler, bebreidelser vil påvirke deg.

Og du savner klemmen - nærheten og den gode relasjonen med en trygg pappa. Jeg får en følelse av at du gjorde deg selv sårbar bare ved å si de ordene. Men SI ORDENE! Si at du savner det som alle barn fortjener. Du fikk det ikke, og det gjør noe med deg.

Jeg tror du har rett - dette har skadet din mentale helse.

Så, hva nå?

Du kan virke som du har valgt å "beskytte deg" selv mot mer påvirkning utenfra. Kanskje du frykter at det kan påføre deg mer skade. Kanskje du bare har fått nok. Likevel tror jeg du fortsatt savner klemmen...

Klarer du å sette deg i barnevernets, lærerens, fastlegens og helsesøsters sted? Hadde jeg vært en av dem hadde det muligens vært vanskelig å ta deg på alvor - for, som du sier, du har ignorert alle sammen. Det kan være de vil hjelpe, men i respekt for deg (som ignorerer og kanskje avviser) venter de.

Jeg forstår at du har gjort det du har, men hva tenker du skal til for at du kan få det bedre?

Tør du stole på at noen rundt deg faktisk vil deg vel - til tross for at det var mer lyd i beredskapshjemmet enn du hadde håpet på? Det ER mulig å ha et håp om at livet kan bli bedre uten at det gjør deg til en håpløst naiv person, muligheten for at det vil gå "flere tog" er høyst tilstede.

Jeg vet ikke hvordan dine samtaler og din relasjon til lærer, kontaktperson i barneverntjenesten, helsesykepleier og fastlegen har vært - men jeg håper virkelig at du har blitt sett. Når du ble plassert med høylytte kan jeg forstå at du opplever å ikke bli tatt på alvor, og jeg kan forstå at du velger å "krype inn i skallet ditt" - der hvor det er "trygt" og ingen kan forstyrre eller plage deg.

Samtidig spør du "hva skal jeg gjøre nå?".

Jeg tror du har en fornemmelse av at det finnes et liv utenfor skallet - at det faktisk finnes noen som tør bli kjent med den du er, og som til og med tåler at du savner den klemmen.

Hva er det verste som kan skje om du gir noen på lista en ny sjanse?

Har du en lærer du stoler på? Husker du en helsesykepleier som sa noe oppmuntrende eller inspirerende? Har du venner som heier på deg? Kan du be fastlegen om en dobbeltime så han/hun får tid nok til å forstå deg enda litt bedre? Barnevernet skal verne barnet - mot vold, overgrep og omsorgssvikt, men også mot det som opprettholder en litt skadeskutt mental helse.

Jeg håper du tar feil - jeg håper ikke at de har gitt deg opp, de som har pratet med deg, og som har forsøkt å hjelpe deg før. Jeg vet, av erfaring at det føles godt når man (som hjelper) får en ny sjanse, og jeg vet at at du har enormt mye bedre utgangspunkt om du faktisk ønsker en forandring, en forbedring, en endring og en lysere fremtid.

Er det virkelig så enkelt?
Ja og nei.
Det ER så enkelt som at du kan bestemme deg for å krype ut av skallet, men det utløser ikke magi, det er bare starten på en jobb. Alt du har opplevd fortjener du å bearbeide. Skal du bli en sunn 25-åring må du gjøre en innsats. Du må velge og velge bort - og uansett hvem eller hva som har skylden, den du har blitt trenger andre, trenger landsbyen. Tør du se hva som skjer om du våger å vise at du er svak?
Tør du se hva som skjer om du våger å stole på?
Tør du se hva som skjer om du gråter?
Tør du se hva som skjer om du klemmer?
Tør du finne ut om du er mer enn jenta i skallet, om du har noe i deg som andre kan sette pris på?

Tør du se hva som skjer? Tenk om det blir.... bra.

Å overtenke situasjoner hjelper sjeldent, men å dele tanker med andre, "spille ball", få innspill og høre på hva andre tenker og foreslår - det er nyttig. Du kan alltid ta kontakt med Alarmtelefonen (chat eller telefon), og vi kan lytte, la deg fortelle alt du har på hjertet, og sammen kan vi se etter løsningsalternativer.

Hilsen Alarmtelefonen for barn og unge (116 111) i samarbeid med ung.no

Du kan ringe oss på telefonnummer 116 111 eller chatte via www.116111.no. Erfarne vakter besvarer telefon og chat hele døgnet. Du velger selv om du vil være anonym.