Har en del spørsmål omkring Aspergers syndrom

Hei du!

Så fint at du tar kontakt med spørsmålene du har.

Det er riktig at vi nå kaller det for "autismespekterforsyrrelse" og at betegnelsen "Aspergers syndrom" ikke lenger brukes like mye som før. Likevel så er min erfaring at vi snakker mye om Aspergers syndrom som før i klinisk setting. Noen kaller det imidlertid "høytfungerende autisme" istedenfor. Andre igjen er komfortable med å bruke betegnelsen "Aspergers syndrom" og de fleste som jobber med dette vil kanskje bruke disse ordene litt om hverandre ettersom Apsergers er en betegnelse som har blitt brukt over tid og at dermed mange opplever at det er en god innarbeidet betegnelse for disse type trekkene.

Personer med Aspergers syndrom/autismespekterforstyrrelse har absolutt mindre deltakelse i skole- og arbeidsliv enn gjennomsnittet men det trenger absolutt ikke å være sånn for alle. Mange vil trenge litt ekstra oppfølging og vil da kunne klare seg strålende i både skole- og jobbsammenheng. Det er mulig å få oppfølging både gjennom studiestedet eller gjennom NAV for å få litt ekstra støtte inn mot skole eller jobb. Dersom dette er aktuelt for deg kan det være lurt å drøfte med fastlege hva som er aktuelt i ditt tilfelle.

Mange med autisme har ofte tilleggsvansker som depresjon, angst, tvang, ADHD. Utviklingshemming er også vanlig men ikke ved Aspergers syndrom/høytfungerende autisme - her vil intelligensnivået være normalt og det er dermed ingen psykisk utviklingshemming inne i bildet.

En autismespekterforstyrrelse/Aspergers syndrom er en utviklingsforstyrrelse - altså noe man har hatt hele livet og vil ha hele livet. Man vil dermed ikke bli kvitt dette. Det er selvsagt mulig å jobbe med gode tilpasninger for den det gjelder slik at vanskene ikke blir spesielt plagsomme for den det gjelder. Så sånn sett kan man si at det kan oppleves som at tilstanden er "mildnet" men da handler det mer om tilrettelegging og/eller naturlig modning hos den det gjelder heller enn at autismespekterforstyrrelsen er borte.

Ja, det er vanlig med smalt interessefelt og fokus på få ting. Dette kaller vi gjerne "særinteresser". Det trenger ikke å være de samme interessene hele livet - apropos modning. Noen personer vil f.eks kunne være overopptatt av dinosaurer, flagg, biler eller noe helt annet som barn og som voksne f.eks være veldig opptatt av mer "voksne" ting som aksjer eller listetider for ulike sportsarrangementer eller noe helt annet. Dette var bare eksempler og det kan handle om alt mulig - det varierer fra person til person. Det er heller ikke slik at alle med autisme/Aspergers har særinteresser - men det er et ganske vanlig trekk.

Det er mange som fungerer i arbeidslivet og noen vil ønske og trenge å være alene mens andre liker godt å være ute blant folk. Det er ikke noe fasitsvar her. Dersom du f.eks ser på "Love on the Spectrum" på Netflix (som handler om ekte personer med autismespekterforstyrrelse/Aspergers syndrom) så vil du se at det er ganske store variasjoner på hva de enkelte foretrekker og trenger selv om de har den samme underliggende utviklingsforstyrrelsen. Jobben kan være veldig viktig for noen (og dermed ta stort fokus) mens andre vil ikke fungere i jobb fordi det eventuelt føles for overveldende med alle forventningene, sanseinntrykkene, tolkninger av det sosiale o.l.

Personer med autismespekterfortstyrrelse/autisme vil kunne ha problemer med å lese andre og dermed også kommunikasjon. Personer som har psykisk utviklingshemming/mer alvorlige varianter av autisme vil ikke ha vanlig språk. For de der språket i seg selv ikke er noe problem vil det kunne være vanskelig å lese det som ligger "mellom linjene" for noen for Aspergers syndrom. De vil dermed kunne synes det er litt vanskeligere å vite hva som er humor, ironi, tull, tenke mer fleksibelt rundt ulike ord og uttrykk/setninger og at de kan bety noe annet enn det som er direkte sagt osv samt at det kan være vanskelig for enkelte å lese andre sine ansiktsuttrykk. Dette kan gjøre det komplisert å kommunisere. Mange kan lære seg hvordan dette fungerer og dermed ikke ha problem med det etterhvert.

I det å ikke vite helt hva som er forventet i en sosial kontekst ("skal man hilse her", "skal jeg si noe", "skal jeg reise meg" osv) så er det klart at dette kan gå utover at man ikke helt vet hva sosial norm er. Mange med Aspergers vil da kunne ha nytte av å bli fortalt gjennom samtale hva som typisk vil skje i en setting de skal inn i eller at de f.eks ser hva andre gjør og så gjør det samme heller enn at de vet automatisk hva som er ventet av dem.

Håper dette var oppklarende.

Med vennlig hilsen psykologen