Mammaen til kjæresten min har autisme

Hei!

Så fint at du skriver inn til oss her i ung.no. Og så omtenksomt av deg å ville vite mer om autisme og hvordan du kan ta hensyn til dette i møte med mammaen til kjæresten din!

Jeg tenker også at det kan være lurt å spørre kjæresten din, om du ikke har gjort det allerede. En sier at når en har møtt en med en autisme har en møtt en med autisme, fordi symptomene eller væremåten kan variere en hel del! Kanskje du kan spørre kjæresten din om det er noe spesielt mammaen din blir stresset av, eller hvordan hun trives med å ha det, og om det er temaer hun er interessert i å snakke om?

Kjennetegn ved autisme

Autisme er et bredt spekter av vansker, som ofte kalles for autismespekterforstyrrelser. På den ene siden er de som har størst utfordringer, har svært lite talespråk og i tillegg har psykisk utviklingshemning. Mens på den andre siden har en høytfungerende autisme, f.eks Asperger syndrom. De har normal IQ/ingen psykisk utviklingshemning og normalt språk. Ved høytfungerende autisme kan en fungere i jobb og sosialt, men mange kan ha behov for tilrettelegging og lære seg strategier for å trives og fungere i hverdagen.

Symptomer som kjennetegner autisme er delt inn i tre hovedkategorier:

-Vansker med kommunikasjon. Selv om de med høytfungerende autisme har normalt språk, kan de likevel streve med kommunikasjon. De kan ha vansker med å forstå og bruke nonverbal kommunikasjon, dvs ansiktsuttrykk og kroppsspråk, samt tonefall. Dette kan gjøre det vanskelig å tolke hvordan andre har det og forstå ut ifra dette hvilke følelser andre har. De kan også ha lett for å bruke og tolke uttrykk konkret eller bokstavelig. Det er også vanlig at de kommuniserer direkte og ærlig. Noen kan ha vansker med å forstå metaforer, ironi eller uttrykk med overført eller dobbel betydning. En kan også synes det er vanskelig å finne riktig timing for når en kan si noe i en samtale (turtaking). Det kan gjøre det vanskelig å henge med i samtaler med flere/mange personer involvert på en gang, og kan være lettere når en er en-til en eller få personer.

-Vansker med sosial fungering. Det er ikke slik at de med autisme ikke har empati eller ikke kan like å være med andre, eller kan ha venner, kjæreste og familie. Men mennesker på autismespekteret har likevel sosiale utfordringer. Det kan være vanskelig å forstå sosiale "spilleregler", og f.eks forstå at noen blir såret over en direkte kommentar. De som er høytfungerende kan være godt tilpasset og ha lært seg strategier for å fungere greit i sosiale situasjoner, men kan gjerne oppleve at det krever mye mental energi, og kan f.eks ha behov for mer alene-tid etterpå for å lade batteriene. Det kan være lettere i sosiale situasjoner når en er en-til-en, i situasjoner der en gjør noe konkret eller snakker om et tema en finner interessant, fremfor "ustrukturerte" situasjoner som du nevner med small-talk, eller familieselskaper e.l.

-Vansker med fleksibilitet. Mennesker på autismespekteret kan foretrekke stabilitet, forutsigbarhet og faste rutiner, og kan oppleve det utfordrende og stressende med uoversiktlige situasjoner eller plutselige/store endringer i daglige rutiner. Det kan gjøre det vanskelig f.eks å være spontan, og en kan være bestemt på å gjøre ting på sin vanlige måte. Det er også vanlig å ha snevre interesseområder eller særinteresser, som en liker å bruke mye tid på å gjøre, tenke på eller snakke om. For en del kan det være vanskelig å fange opp signaler om at andre ikke like er interessert i temaet.

- Det er også vanlig med hypersensitivitet, altså at en er sensitiv for lyder, lys, lukt eller berøring/trykk enn andre. Noen kan derfor oppleve at støy eller fysisk berøring kan være ubehagelig. En kan også være mer disponert for andre vansker, som f.eks depresjon og angst.

Nå er det er sagt så er det mye variasjon i symptomer fra person til person, og en det er ikke sikkert mammaen til kjæresten din har alle disse symptomene eller på lik måte som beskrevet her.

Hvordan bør man oppføre seg i møte med mennesker med autisme

Her tenker jeg at det ikke er noen klar fasit, og at det er også viktig at du kjenner at du kan ha fokus på å slappe av og ha det fint når du er hos kjæresten din. Altså jeg tenker at du ikke må stresse med å oppføre deg på en bestemt måte og være redd for å gjøre noe galt. Det kan virke som hun fungerer godt med sin autisme, og har antagelig lært seg sine strategier for å håndtere sine ekstra utfordringer.

Generelt sett er det jo en fordel at en har noe forståelse for hva autisme er, og dermed lettere kan forstå og ikke ta det så lett til seg, om noen f.eks er veldig direkte eller "brutalt ærlig". Og dersom mammaen til kjæresten din f.eks er stille i noen situasjoner, eller har behov for å trekke seg litt tilbake, eller snakker mye om det hun er interessert i, og ikke behersker small-talk eller samtale om temaer hun ikke selv er interessert i så godt. Da kan det hjelpe at du vet at det ikke handler om deg! Eller at hun ikke kanskje er så begeistret for spontane planer/plutselige endringer, brudd i rutiner, eller store sosiale sammenkomster.

Jeg tenker heller ikke at det er noe i veien for å gi henne komplimenter, hvis det er noe du mener oppriktig og som det er i en setting hvor det faller naturlig.

Det kan også være en fordel at en er tydelig i hvordan en kommuniserer, siden det kan være utfordrende å tolke tvetydige uttrykk og kroppsspråk. Om hun har tema hun er interessert i eller fritidsaktiviter hun liker, så vil hun trolig også synes det er fint om noen stiller spørsmål og vil høre om dette. Når du kjenner henne litt bedre, så kan det jo også hende at hun vil sette pris på at du lurer på hvordan det er for henne med sin autisme og fortelle litt selv? Som sagt tenker jeg det er viktig at du kjenner på at du kan være deg selv og naturlig, og at du ikke må stresse for mye med dette!

Jeg legger ved en artikkel som jeg håper du vil ha nytte av. Der står det også linker hvor du kan lese mer om autisme: autismeforeningen https://autismeforeningen.no/ og https://www.helsenorge.no/sykdom/utviklingsforstyrrelser/autisme/

Ønsker deg masse lykke til, og en god påske videre!

Med vennlig hilsen psykologen