Jeg er redd jeg er psykopat/har antisosial personlighetsforstyrrelse

Hei!

Så fint at du stiller spørsmålet ditt her til oss i ung.no.

Ut ifra det du skriver her tenker jeg IKKE at du er "gal", er psykopat eller har antisosial personlighetsforstyrrelse.

Jeg kan ikke diagnostisere her uten å ha møtt deg og blitt kjent med og utredet deg. Men for å få diagnosen antisosial personlighetsforstyrrelse eller dyssosial personlighetsforstyrrelse som er diagnosen vi i norsk helsevesen benytter, er det ut ifra disse symptomene:

-Ansvarsløs holdning og at en ofte og over tid bryter regler og lover (gjøre kriminelle handlinger) og ignorerer forpliktelser.

-Veldig lav terskel for å bli frustrert og sint, og å bruke verbal eller fysisk vold mot andre

-Manglende evne til å kjenne skyldfølelse eller lære av negative erfaringer (straff)

-Sterk tendens til å gi andre skylden, eller bortforklare noe galt en har gjort

Det stemmer at noen av symptomene også kan være "kald likegyldighet overfor andres følelser" og "manglende evne til å opprettholde vennskap".

Ut ifra det du skriver, får jeg likevel ikke mistanke om at at du har denne diagnosen. Det å vurdere diagnose er ofte komplisert, blant annet fordi noen tilstander kan ha noen felles symptomer eller trekk.

Man har ulike behov for sosial kontakt med andre, også behov for fysisk kontakt. Jeg tenker at det at du har veldig lite behov for kontakt med andre, misliker fysisk kontakt og ofte foretrekker alene-tid, skyldes at du har autisme.

Da kan det ofte vært slik at sosiale situasjoner, særlig ustrukturerte (som ved small talk eller hvor en er en gruppe mange mennesker på en gang hvor en ikke skal gjøre noe konkret), kan være svært energikrevende/og eller noe som oppleves lite interessant eller kjedelig. Da kan en ha behov for alenetid og bruke tid på sine interesser, for å slappe av og "lade opp" eller få mer energi igjen. Ved autisme er det også vanlig med hypersensitivitet for sansestimuli, slik som lyder, lukter, lys og trykk/berøring. Det kan gjøre det ekstra slitsomt i sosiale situasjoner, og det kan også medføre ubehag ved stramme klær, og f.eks fysisk nærhet. Ved autisme er en også ofte fokusert på en ting av gangen, og det kan kanskje gjøre at en kjenner på mindre savn etter personer som ikke er der. Det kan være vanskelig å tolke andre, forstå de sosiale spillereglene og det kan ofte oppstå misforståelser eller at en sårer andre, f.eks som du skriver med å ikke svare på meldinger, eller ofte si ting rett ut/være svært ærlig. Det kan være en utfordringer mtp å opprettholde vennskap.

Er det slik at du får noe glede ut av å være med venner, familie noen ganger, kanskje hvis det er en-til-en (du er alene med en venn/familiemedlem av gangen) og dere gjør en rolig aktivitet eller snakker om/gjør noe du er interessert i? Selv om en også har behov for mye alene-tid. Det kan være vanlig for de som har autisme.

Har du møtt eller snakket med andre med autisme? Det kan for noen være godt å møte noen som kan kjenne på lignende utfordringer eller lignende måter å fungere på. Du kan gjerne se på nettsiden til autismeforeningen, kanskje sammen med foreldrene dine, eller ta kontakt med dem for å høre om det er gruppetilbud eller lignende hvor en kan treffe andre med autisme https://autismeforeningen.no/.

Du kan også ta kontakt med andre for samtaler om dette, hvis dette er noe du tenker mye på eller som plager deg. Du skriver også at du har aggresjon som du tar utover deg selv. Det tenker jeg er viktig at du får snakket med noen om, og får hjelp til å håndtere på bedre måter enn å "ta det utover deg selv". Det kan f.eks være helsesykepleier på skole eller helsestasjon for ungdom. Om en studerer kan en også ta kontakt med studenthelsetjenesten som har psykolog. En kan også ta kontakt med fastlegen, som kan hjelpe med å finne tilbud i kommunen ev. henvise til DPS - psykisk helsevern for voksne ved behov. Dersom du lurer på om diagnosen er feil eller du kan ha en annen diagnose kan du snakke med fastlegen om dette.

Jeg ønsker deg masse lykke til videre!

Med vennlig hilsen psykologen