Er det normalt å ha denne diagnosen?

Hei,

Jeg synes det høres rart ut at du har fått beskjed om at du har fått en autisme diagnose fra skolen? Har du vært til utredning ved BUP? I så fall tenker jeg at du burde be om et møte med din ansvarlige behandler der og få god informasjon om utredningen, diagnose og hva dette innebærer for deg. Det er ingen automatikk i at barn og ungdom med en autisme diagnose skal fritas fra karakterer. Det blir viktig at du får en god forklaring fra skolen/PPT. Skriv gjerne ned alt det du lurer på og snakk med foreldrene dine om å få organisert disse møtene.

Du skriver at du ikke vet noe om hva det vil si å ha autisme. Jeg skal forsøke å gi en generell forklaring på vanlige utfordringer.

Kjernesymptomer på autisme er strev med:

• Sosialt samspill. Det vil si at man ofte opplever vansker med å lese og forstå sosiale situasjoner. Det å inngå i samspill med andre jevnaldrende er ofte mer utfordrende enn med voksne. Rollelek og fantasi lek er ofte utfordrende da det kan være vanskelig å tenke at ting kan være noe annet enn hva de faktisk er.
• Sosial kommunikasjon. Det vil si at det ofte kan være vanskelig å etablere øyekontakt. Strev med naturlig turtakning og ofte en opplevelse av at samtalen ikke flyter. Det å komme med spontan informasjon om seg selv eller komme med innspill som bygger videre på det den andre sier kan også være vanskelig, spesielt dersom det snakkes om noe som ikke er et interesseområdet.
• Repeterende atferd innebærer at man kan ha tendenser til å gjenta setninger, ord eller handlinger om og om igjen.
• Begrensede interesser betyr at man ofte kan ha noen få interesser som kan virke altoppslukende og ta mye tid. Interessene kan være normale for alder, men veldig intense, men de kan også være mer merkelig som feks. veldig interessert i busstabeller eller ledninger.

Du lurer på om det er normalt å ha en slik diagnose. Forekomsten av autismespekterforstyrrelser har økt sterkt over hele verden i løpet av de siste 25 årene og anslås nå til å ligge på én til to prosent. i Norge har 7 av 1000 barn diagnosen autisme. Så det er en del barn og unge som har denne diagnosen. Flere gutter enn jenter.

Det er mange som opplever skam og andre vanskelige følelser knyttet til lidelsen eller problemene sin. Dette gjelder både de som har psykiske og de som har fysiske vansker. Det kan være mange grunner til dette, men for mange handler det nettopp om at man ikke vil skille seg ut eller få negativ oppmerksomhet.

Autisme fører gjerne med seg noen problemer knyttet til det å være sosial og sammen med andre. Det kan være sårt å føle at man ikke henger helt med eller skiller seg ut i det sosiale, og det kan være slitsomt å jobbe mye med å tilpasse seg andre.

Jeg syntes ikke du skal gå alene med tankene og følelsene du beskriver her, men at det er viktig at du får snakket med foreldrene dine eller andre om dette. Det å få snakket ut om de vanskelige følelsene og tankene man har fører ofte til at skam og andre vanskelige følelser slipper taket.

Jeg sender deg mange gode tanker!

Med vennlig hilsen psykolog